I slutten av april kan barna vende tilbake til klasserommene, etter at skolene ble stengt 12. mars. I første omgang blir det småtrinnet som åpner, men regjeringen har som mål om at alle elever skal få komme tilbake på skolen før sommeren. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Når skolene åpner igjen i april, kan ikke foreldrene holde barna hjemme av frykt for smitte. Bare barn som må skjermes på grunn av helsen, vil få hjemmeskole.

Før regjeringen stengte skolene 12. mars, var det flere foreldre som stilte spørsmål ved om det var trygt å sende barna dit. Noen valgte å holde dem hjemme. Men det åpnes ikke for at foreldrene kan velge om deres barn skal møte opp når skolene delvis åpner opp igjen fra 27. april.

– Vi legger opp til en såpass forsiktig og gradvis åpning, med så sterke føringer på smittevernhensyn, at alle skal føle seg trygge på at ungene blir godt ivaretatt på skolen. Alle ansatte skal føle at det er trygt å komme på jobb. Det vil selvsagt være unntak, som barns helse eller helsesituasjonen i familien som gjør at noen fortsatt vil ha hjemmeundervisning. Men ellers er det den vanlige plikten til å møte på skolen som gjelder, sier kunnskapsminister Guro Melby (V) sier til NTB.

Regjeringen besluttet tirsdag at skolene skal åpne igjen fra 27. april for 1.–4. klasse. 20. april skal kommunene få nasjonale veiledere for hvordan undervisningen kan organiseres i tråd med smitteverntiltakene. Også de minste barna må nemlig følge reglene om å bare være sammen i små grupper og holde avstand til hverandre.

Melby skisserer en løsning der klasser deles inn i faste, mindre grupper, og antyder at elevene vil få færre timer enn de normalt skal ha.

Barnehagene, som skal åpne 20. april, får nasjonal smitteveileder 16. april.

Vet ikke om stengingen hjalp

Regjeringen mener de drastiske tiltakene som ble innført for snart en måned siden, har gjort at man har fått kontroll på epidemien i Norge – for nå. De baserer seg på tallene på antall kjente smittetilfeller og sykehusinnleggelser, sammen med Folkehelseinstituttets modeller for smittespredningen. Men verken Melby eller Folkehelseinstituttet kan slå fast om eller i hvilken grad skolestengningen har bidratt.

– Det er ingen tvil om at tiltakene i sum har gjort at vi har en veldig positiv utvikling på smittetall. Så kan det være krevende å isolere hvilke tiltak som har hvilken effekt, sa Melby på pressekonferansen tirsdag.

– Ikke forsvarlig?

Nå mener hun det er helt riktig å myke opp nå, både av hensynet til barna og samfunnet generelt.

– Hvis du kun tenker på smitte, er kanskje det beste for samfunnet å holde totalt stengt veldig lenge. Men det ekspertrapportene viser oss, er at ulempene ved å holde barnehager og skoler stengt, er stor. Når vi nå har et såpass lavt smittetall som vi har, kan vi ikke egentlig forsvare det, sier Melby ti NTB.

Kan utsette åpningen

Nå må skoler over hele landet begynne de praktiske forberedelsene, så barna kan få en bit av hverdagen sin tilbake. Selv kommunene får to uker på seg etter påske på å få ting på plass, åpner Melby for at de kan enda litt mer tid til å organisere seg.

– Om noen opplever en spesiell situasjon som krever en annen håndtering, vil vi gå i dialog med dem. Det skal likevel være nasjonale kriterier for hva som skal til for å utsette åpningen, sier hun.

Skolene må fortsatt organisere hjemmeundervisning for barna som må skjermes ekstra godt for smitte. Kunnskapsministeren tror skolene vil greie det, og viser til tilbakemeldinger fra både Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og kommunenes organisasjon KS.

Helseminister Bent Høie (H) var tirsdag tydelig på at regjeringen vil at tiltakene skal være like for hele landet. Det skal være minst mulig lokale variasjoner – til tross for at noen områder har betydelig mer smitte enn andre.

Kommunen kan fatte lokale vedtak om å stenge skoler, dersom det skulle være lokal smitte. Men Melby påpeker at selv om noen på skolen skulle bli smittet, trenger ikke det bety at hele skolen stenges.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!