Oslo-borgerne overvåkes gjennom mobilen i påsken

Byrådsleder Raymond Johansen, helsebyråd Robert Steen og oppvekst- og kunnskapsbyråd Inga Marte Thorkildsen under en orientering om koronasmitte 11. mars. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Oslo kommune vil bruke et system som gjør det mulig å overvåke folks bevegelser via mobil og varsle hvis man ser for stor tetthet av mennesker.

Det forteller Oslo kommunes beredskapssjef, Ann Kristin Brunborg og byrådsleder Raymond Johansen i et intervju med NRK.

Raymond Johansen om Oslo-påsken: Vi kommer til å bruke verktøy for å se hvor folk er
For å unngå for store folkemengder vil Oslo kommune følge med på hvor i byen folk oppholder seg i påsken.

Det er samme system kommunen bruker til å varsle folk når det brenner i en blokk. Systemet kalles Trygg i Oslo (Trio).

Men nå skal det brukes til å overvåke folks bevegelser i påsken. NRKs journalister ser ikke kvantespranget. Raymond Johansen vil gjerne at det fremstår som ett verktøy blant mange, men dette er å ta overvåking av folk til et nytt nivå.

Kommunen kan også overvåke mobiltettheten i et område til enhver tid.

Er det for mye mennesker på et sted, og smittevernreglene ikke overholdes, kan man få melding om å flytte seg.

– Det er samme system som vi bruker for eksempel for å varsle om eksplosjonsfare ved brann.

– Vi bruker ikke SMS-varsling i tide og utide, men det er noe vi vurderer i påsken hvis situasjonen tilsier det, sier Ann Kristin Brunborg.

Kommuner over hele landet bruker SMS til å varsle innbyggerne når de har behov for det, f.eks ved behov for koking av vannet.

Men da er det ingen aktiv overvåking av borgerne. Det er det som gjør dette «verktøyet» spesielt.

Dagbladet kunne lørdag fortelle om at det var fullt av folk i Markveien på Grünerløkka. De la ut et bilde. Det ble senere bestridt av flere som sa det var manipulert.

Nå sender Oslo kommune ut sine folk for å passe på at det ikke oppstår ansamlinger av mennesker.

– Vi har kommunens egne ansatte i blant annet Bymiljøetaten, Næringsetaten og Utekontakten og vektere i de vaktselskapene som kommunen har avtale med.

– Dessuten har vi et økt samarbeid med frivillige organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp, sier hun.

Gjennom det digitale verktøyet Trio (Trygg i Oslo) kan disse også rapportere situasjonen i et område til kommunens beredskapsetat.

NRK forsøker ikke få svar på hvordan Trio virker i praksis. Hvis folkene som er ute har adgang til verktøyet, vil det si at de også kan overvåke tettetheten gjennom å se på mobiler i området? Eller er det bare beredskapsetaten sentralt?

Uansett risikerer du å få en SMS fra kommunen: Spre dere!

Er det for mye mennesker på et sted, og smittevernreglene ikke overholdes, kan man få melding om å flytte seg.

– Det er samme system som vi bruker for eksempel for å varsle om eksplosjonsfare ved brann.

Hvordan vil folk oppleve at de blir overvåket? NRK har i lang tid forberedt folk på «kinesiske» løsninger. Men her innføres det nærmest bakveien, uten diskusjon.

Mediene skriver i liten grad om hvem personene i utøvende funksjoner er. Hvis vi snakker om overvåking er det interessant og relevant å kjenne beeredskapssjefens bakgrunn. Her fra Jerusalem 29. januar 2001: Billedtekst: Den israelske hæren gjør seg skyldige i massive krigsforbrytelser mot palestinske sivile, konkluderer den uavhengige palestinske overvåkningsgruppen for menneskerettigheter (PHRMG) i en ny rapport. Den norske etterforskeren Ann Kristin Brunborg har ledet arbeidet med rapporten, som hun la fram sammen med PHRMGs leder Bassam Eid (t.h.) og den britiske militæreksperten David B. Holley i Jerusalem
Foto: Nils-Inge Kruhaug/Scanpix

Folkehelsa har sammen med utviklingsfirmaet Simula og to andre selskaper siden 12. mars arbeidet med utviklingen av en app som gjør det mulig å spore smitteveier gjennom mobiler. Flere reiste alvorlige innvendinger fordi lokasjonsdata kobles sammen med helsedata. Her er mange ubesvarte spørsmål. Men appen vil være frivillig, sier Folkehelsa.

Det er ikke Oslo kommunes overvåking, der har kommunen adgang til alle mobiler i et område. Det er noe helt annet.

– Det kan sikkert virke litt påtrengende for folk å få en SMS hvis de er i et område med veldig mye folk, med anmodning om å kanskje ikke være der, sier Raymond Johansen.

Hvordan vil det oppleves at Raymonds digitale pekefinger prikker deg på skulderen og sier du står for tett? Raymond sier selv at det er 220.000 mennesker som bor sentrumsnært og mange andre flokker også til sentrum hvis sola skinner.

Hvor tett må det være av folk før Oslo kommune blander seg inn?

Hensikten er god, men betenkeligheten er mange.

Vil det føres noe register over hvilke numre som blir bedt om å fjerne seg? Sikkert ikke i første omgang. Men metadata ligger der og kan brukes i «forskningsøyemed» senere: Hvem er det som drar til byen og på hvilket tidspunkt av døgnet?

Det ville være en grei måte å bekjempe bilbranner og gjenger på: La sporing av mobiler stå på hele tiden. Hvis biler brenner på Haugerud eller det er et slagsmål, vil det være en enkel sak å finne hvilke mobiler som var i nærheten.

Sør-Korea brukte mobilovervåking til smittesporing, men Oslo kommune kunne kanskje tenke seg mer kinesiske løsninger? Det vil si at innbyggerne får et scorecard, hvor det står om du bruker kollektivt, om du beveger deg fysisk hver dag, det er ikke grenser for hva du kan legge inn i systemet, og dine resultater avgjør din standing hos myndigheter. Det er det perfekte belønningssystem og med lojale «forskere» kan man sile innbyggerne helt ned til enkeltmennesket.

At Oslo kommune benytter et verktøy man kjenner fra brannvarsling til overvåking av koronaepidemien, bekrefter et inntrykk vi får gjennom samarbeidet mellom NRK og myndighetene: Epidemien gir anledning til å teste ut nye løsninger.

Man går rett på løsninger uten diskusjon.

Hvis du ikke ønsker å leve i et overvåkingssamfunn: