Flere kommuner mener folk med hytter i nabokommunen bør få dra på hytta. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Flere kommuner mener hytteforbudet er for rigid og ønsker åpning for hyttebesøk innen samme legevaktområde.
Et mindre strikt hytteforbud er et av ønskene som kommunesektorens organisasjon KS har spilt inn til Helsedirektoratet og ekspertutvalget som gjør samfunnsøkonomiske analyser av smitteverntiltakene.
Ekspertutvalget, ledet av Steinar Holden, skal levere sin første rapport til regjeringen mandag. Rapporten blir en del av grunnlaget for myndighetenes oppdaterte smitteverntiltak som skal legges fram denne uken.
– Flere kommuner påpeker at det er vanskelig å forklare og opprettholde hytteforbudet, spesielt når hjemkommune og hyttekommune tilhører samme legevakt- og sykehusområde. Det er ønskelig å se på muligheten til å lempe noe på denne og eventuelt åpne for lokale vurderinger når påskeferien er over, heter det i innspillet fra KS.
En av mange kommuner som ber om lemping på hytteforbudet, er Ørsta kommune.
– Det er mange som har hytter i nabokommunen, og som da ikke vil belaste helsevesenet i hyttekommunen. Hytter og fritidsboliger kan gi familier mulighet til å dele seg opp med tanke på karantene, og er også en avlastningsplass for barn med spesielle behov, heter det i innspillet.
Kommunen sier det har kommet meldinger om at det å kunne reise på hytta, ville gjort familiesituasjonen bedre for barn som har søsken med spesielle behov.
På Haugalandet i Nord-Rogaland har hytteforskriften fått utilsiktede negative konsekvenser.
– Slik situasjonen er i dag, opplever vi at befolkningen vokter på hverandre og ringer kommunen/politiet for å angi hvor det er folk på hyttene. Dette tenker vi er en særdeles uheldig negativ konsekvens som ikke var tilsiktet, heter det i innspillet derfra.
Kommunene ber om «mer fornuftig formulering sett i lys av folkehelsen», som for eksempel at det tillates bruk av hytter innenfor samme legevaktområde, og at det tillates opphold på hytte, men ikke overnatting for andre.
Det har gått drøye tre uker siden de strengeste tiltakene i Norge i fredstid ble innført for å hindre koronasmitte. Da ble skolene stengt på dagen. Frisører fikk yrkesforbud, treningssentre måtte lukke dørene, og alle som kunne, fikk beskjed om å jobbe hjemmefra. Tiltakene ble fornyet 26. mars og utløper 13. april (2. påskedag).
Holdenutvalget skal både vurdere nye tiltak som er til vurdering, og gjennomgå tiltakene som alt er satt i verk, for å se om de kan endres for å redusere skadevirkningene.
Høringsinstansene er blant annet bedt om å svare på hvilke tiltak som er spesielt krevende og som bør avvikles først hvis mulig, og om det er noen tiltak som er unødvendige og har liten effekt. De er også spurt om det er noen tiltak eller justeringer av dagens tiltak som ville kunne gi bedre og mer målrettet effekt.
Flertallet av kommunene slår fast at det mest krevende tiltaket er stengningen av skoler og barnehager. Dette svarer også NHO og LOs største forbund Fagforbundet.
– Om det forsiktig antas at 300.000 foreldre som følge av omsorgsansvaret har fått redusert sin effektive arbeidsdag med en firedel, tilsvarer dette et ytterligere produksjonstap på 0,3 milliarder per virkedag, skriver Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.
Et eget ekspertutvalg har vurdert om skolene og barnehagene kan åpnes eller ikke etter påske. Deres konklusjon og regjeringens beslutning er varslet tirsdag eller onsdag denne uken.
Kjøp Halvor Foslis nye bok her!
