Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Det er coronakrise i Norge. Jo tettere folk bor, jo lettere sprer smitten seg. Oslo er episenteret messer byrådsleder Raymond Johansen og gjør alt han kan for å bygge opp under krisestemningen for deretter å vise handlekraft ved å stenge ned og forby. Det er ingen tvil om at han vil ha tittelen «Oslos redningsmann under coronakrisen» på sin CV. Det er bare å stålsette seg til forherligende portrettintervjuer med ham i tiden som kommer.
Det er godt dokumentert at mange tok med seg coronaviruset hjem fra vinterferie i de østerrikske og italienske alpene. Fordi interessen for å stå på ski i nedoverbakker er størst blant osloborgere som er født med ski på beina, er det naturlig at bydelene med fleste skientusiaster fikk den første smellen. Aftenposten viste sitt sanne ansikt og stemplet coronaviruset som en vestkantepidemi. En «skiepidemi» hadde nok vært mer presist, men ikke like stigmatiserende på bekostning av innbyggerne i Norge alle elsker å hate: De «rike på vestkanten» i Oslo.
Byrådslederen sendte et lite elegant sleivspark til ski-turister, og skjenkestedene i Oslo som våget å protestere da de ble stengt på dagen, selv om de hadde fulgt alle smittevernhensyn. Noen av dem går nå trolig konkurs. Raymond minnet om at «en viss afterski-sammenkomst i Østerrike» hadde vært arnested for smitteutbruddene som hadde spredt seg til Norge, og mente det burde være en wakeup-call også for utelivet i byen vår. Så kom ikke her og kom her.
Si hva du vil om coronaviruset, men det rammer ikke bare de som er glade i å stå på ski og drikke øl. Nå har alarmen gått i innvandrermiljøene i Oslo. Politikere som enten holdt munn, eller ikke var spesielt opptatt av «vestkantepidemien» har plutselig fått et voldsomt behov for å være opptatt av velgerne sine, – jeg mener innbyggerne i Oslo. Når ni at ti muslimer stemmer på de røde partiene er det kanskje ikke så rart at de er ute og gjør sine hoser grønne når anledningen byr seg.
Raymond Johansen legger ikke en gang skjul på at den lange valgkampen er i gang. Til Aftenposten forklarer han at byrådet bruker «mennesker i miljøet som folk har tillit til» for å forklare mennesker i innvandrermiljøene hvordan de skal unngå å bli smittet. Hvem bruker de? «Idrettsledere», forklarer han. Det er fint. «Religiøse ledere», forklarer han. Det er fint. «Lokale Arbeiderparti-politikere». At det var? Hadde han sagt «lokale politikere som folk i miljøet har tillit til» hadde det vært uproblematisk. Men nei, han bruker sine egne og avslører at han alltid setter partipolitikk først og at valgkampen foran stortingsvalget er godt i gang. Og han er ikke alene.
Ap-politiker Ubah Aden mener myndighetene har sviktet overfor de med innvandrerbakgrunn som ikke kan språket. Det er derfor norsk-somaliere, som henne selv, topper blant corona-smittede utenlandskfødte. Mener hun.
– Jeg så folk på Grønland som satt på kafé eller restaurant som om livet gikk som vanlig, og måtte selv begynne med en egen informasjonskampanje for å gjøre folk oppmerksomme.
– Her burde statlige instanser, FHI og andre ha oppsøkt folk direkte. Gjerne brukt egne ansatte som kan språkene eller andre ressurser. Veldig mange i ulike innvandrermiljøer fikk med seg at det var nasjonal karantene først en uke etter regjeringskunngjøringen 12. mars.
Tenk at statlige instanser ikke oppsøkte folk direkte. I verdens rikeste land til og med. Hva blir det neste «myndighetene» må gjøre? Det er flott at Aden tok ansvar for å informere sine egne, men det skulle da også bare mangle. At hun i etterkant klager på at hun måtte gjøre noe selv vitner dessverre om at hun fremdeles har mye å lære.
Det er ikke bare AP som er på stemmefiske. SV, som står spesielt sterkt blant somaliere, sitter heller ikke stille for tiden. Den mest profilerte av dem er byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold Omar Gamal som frykter svenske tilstander. Han ramser opp en rekke tiltak som byrådet nå ruller ut for å nå ut i innvandrermiljøene. Kommunen oppsøker aktivt folk og miljøer for å forsikre seg om at de har fått med seg hva som skjer, de har folk ute på gaten, er i tett kontakt med Islamsk råd, Muslimsk Dialognettverk, oppsøker utsatte familier, foreldre med minoritetsbakgrunn, annonserer på sosiale medier som er populære blant innvandrere, henger opp plakater på all verdens språk i butikker, parker, lekeplasser osv osv. Alt for at folk som bor i Oslo, mange av dem norske statsborgere som både kan stemme ved lokalvalg og stortingsvalg, skal få med seg at de må vaske hender og fortsette å ikke håndhilse.
Hadde det ikke vært enklere, og mye rimeligere, om innbyggerne i Oslo rett og slett lærte seg norsk?
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
