Justisminister Monica Mæland varsler at regjeringen vil be om å få bruke den nye kriseloven i en rekke nye forskrifter fredag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Regjeringen vil be om rett til å bruke koronaloven på en rekke nye felt fredag. Trond Giske (Ap) mener regjeringen går for langt i å bruke unntaksloven.
Regjeringen har så langt bedt om å få vedtatt 14 forskrifter under den nye kriseloven som gir regjeringen vide fullmakter under koronaepidemien.
I statsråd fredag vil regjeringen be om å få bruke loven igjen på en rekke nye felt, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NTB.
– Vi vil fremme det vi mener er helt nødvendig, som er tidskritisk og som vi ikke har hjemmel til på annen måte, sier Mæland.
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Trond Giske mener et flertall av de første 14 forskriftene ikke burde vært fremmet under kriseloven i det hele tatt.
– For mange av dem var det ingen ting som skulle tilsi at de ikke kunne ha ventet på Stortingets behandling. Stortinget har jo vist den siste tiden at vi kan klare å behandle et forslag i løpet av en uke, påpeker han.
– Og selv én ukes behandling, vil jo gi ulike aktører mulighet til innflytelse på beslutningen som tas. Det kan være upraktisk for en statsråd, men for demokratiet og resultatet er det bra, legger han til.
I en kronikk i Aftenposten torsdag advarer han mot å la Stortinget abdisere i en krisetid.
Giske peker på at Stortinget har satt som krav at regjeringen må grundig begrunne hvorfor det ikke er mulig med ordinær stortingsbehandling, noen han mener ikke ble gjort i forrige runde.
Mindretallet på Stortinget valgte forrige uke å blokkere fem forskrifter på utdanningsfeltet fordi de mente regjeringen ba om for vide fullmakter. Giske sier han er spent på hvor regjeringen nå har lagt lista.
– Den korrigeringen som Stortinget gjorde, må sees på som en advarsel og en påminnelse av hvilke avgrensninger loven har, sier han.
Regjeringen ønsket opprinnelig enda videre fullmakter enn Stortinget gikk med på, og at kriseloven skulle vare i seks måneder. Stortinget ga kun klarsignal til én måned. Nå har regjeringen sendt ut et høringsbrev hvor de ber om at loven forlenges med ytterligere en måned.
– Det er fordi når loven opphører 27. april, så vil forskriftene også opphøre. Vi tror det vil være klokt å forlenge forskriftene fordi de kommer til å ha aktualitet en måned videre, sier Monica Mæland.
Giske mener regjeringen med dette setter Stortinget i en slags tvangssituasjon.
– Hvis mange nødvendige endringer gjøres i forskriftene i koronaloven, så blir Stortinget nødt til å enten oppheve de midlertidig eller tvunget til å forlenge loven. Vi kan komme i en slik situasjon måned for måned, slik at loven stadig blir utvidet, sier han.
Monica Mæland sier hun er uenig i Giskes kritikk.
– Vi må få ting til å gå rundt i en situasjon hvor vi må følge veldig strenge smittevernråd og hvor kapasiteten i mange virksomheter er veldig lav. Så kunne selvsagt Stortinget ha satt seg sammen og vedtatt dette i lovs form, men det tror jeg ville vært veldig upraktisk i denne situasjonen, sier Mæland.
– Så kan det godt være at sakene kunne vært begrunnet bedre, det forsøker vi å gjøre, legger hun til.
Når de nye kriseforskriftene legges fram i statsråd, har Stortinget 24 timer på seg for å avgjøre om de vil blokker dem eller ikke. Det er nok med et mindretall på en tredel av de folkevalgte for å stanse kriseforskriftene.
