Hans Rustad 
Utviklingen i Norge blir umulig å forstå hvis man ikke kjenner hva som har skjedd i USA der de hemmelige tjenestene er blitt politisert under Obama. Fremveksten av høyrepopulismen og spenningene i forhold til islam og muslimer gjør at PST får problemer med å definere hva som er hva. Da er det lettere å kjøpe en pakke der Russland og russisk påvirkning tildeles en velkjent rolle som kan bygge på gamle fiendebilder. Fra fremleggelsen av trusselvurderingen 4. februar: F.v. justisminister Monica Mæland, PST-sjef Hans Sverre Sjøvold, seksjonsjef i PST Hanne Blomberg og seksjonssjef i PST Arne Christian Haugstøyl under presentasjonen av PSTs trusselvurdering 2020. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
PST har registrert medlemmene av Russland-venneforeningen på Stortinget. Medlemmene ble ikke informert om at de var registrert. Vi må derfor gå ut fra at PST hadde et øye til deres gjøren og laden. Hvem var de i kontakt med?
Vi ser igjen et eksempel på at PST tar seg til rette. De gjorde det samme med passasjerlistene på fly.
En sikkerhetstjeneste som begynner å ta seg til rette er en farlig tjeneste. Vi snakker ikke om feilsteg, men at noen på ledernivå bestemmer at tjenesten ikke skal respektere opptrukne grenser.
Enda mer alvorlig blir dette hvis politisk ledelse gir et nikk til en slik utvikling. Signalene fra justisminister Monica Mæland den senere tid går i samme retning som PST.
Det er konturene av en stat der sikkerhetstjenestene har større fullmakter og spiller en større rolle.
Den dype staten
Når vi kan si dette med relativ stor sikkerhet er det fordi vi i tre år har fulgt avsløringen av det som kalles the Deep State i USA. Den handler om at e-tjenester – det er 17 av dem – FBI og Justisdepartementet er blitt en stat i staten, dvs de bestemmer selv hva som er reglene. En type: -Loven det er jeg.
I natt ble det kjent at generalinspektør for FBI og Justisdepartementet, Michael Horowitz, har sendt en 15 sider lang rapport til FBI-sjef Christopher Wray. Horowitz har nemlig funnet ut at det ikke bare var i overvåkingen av Trump-medarbeider Carter Page at FBI løy til spesialdomstolen FISA, som må gi godkjenning og ryggdekning til overvåking. Horowitz har funnet eksempler på 29 saker der FBI har løyet til domstolen, og til dels funnet opp «bevis». FISA arbeider bak lukkede dører og det finnes ingen forsvarer for den mistente. Alt bygger på tillit til at FBI gjør en solid jobb.
Den tilliten har de misbrukt.
Denne systemsvikten er amerikansk offentlighet blitt oppmerksom på. Men ikke den norske, hvis de ikke leser Document.
Valgt feil side
Norske medier kjemper på samme side som de korrupte amerikanske medier som forsvarer de korrumperte etatene.
Det vil si at de systematisk luker ut informasjon som kan skade deres side. All informasjon gjøres til våpen mot presidenten.
Men presidenten har vist seg sterk og anti-Trump-mediene er blitt så partiske at velgerne er gått lei dem. De forsvarer Demokrater som er blitt så radikale som det aldri har vært sett før i USA. Det blir for mye galskap på en gang.
Norske journalister synes fortsatt det er gjevt å drive Trump-hat. De har ikke oppdaget at det får konsekvenser for deres egen posisjon. At tilliten til dem forsvinner gradvis.
Stor skade
Trump-hatet har imidlertid anrettet stor skade på den norske eliten. Den tror på New York Times og Washington Post. Demokratene har gjort «Russland» til en besettelse og fremdeles er det mange i Washington som spiller deres spill.
At Mueller-rapporten konkluderte med at de ikke fant noe bevis på samarbeid, gjør ikke inntrykk på dem.
Vi ser at «Russland» har antatt sitt eget liv også blant politikere, medier og sikkerhetstjenester i Europa.
Før var det Russlands innflytelse i Sentraleuropa man var opptatt av. Senere ble det koblingen til den fremvoksende høyrepopulismen. Russland fisket i rørt vann.
Russiske medier har sett at innvandringen svekker sammenhengskraften i vesteuropeiske samfunn. De trenger ikke gå langt etter stoff.
En sammensvergelse
Men i etablerte kretser gjøres høyrepopulisme til en sammensvergelse.
Man har laget sitt eget heksebrygg: Falske nyheter er en eufemisme som kan brukes til mye. Det er den ene part som definerer hva den andre er. Selv vil de ha seg frabedt definisjoner.
Man forsøker å identifisere og utpeke fienden: Journalister utvikler egne begrep for å signalisere hvor faren ligger: Polen og Ungarn blir «castet» som til en film, hvor de er tildelt en rolle. All informasjon om dem er negativ og konklusjonen er nærmest gitt: De blir diktaturer. Ungarn har allerede passert grensen, Polen nøyer man seg med å kalle «erkekonservativt».
Journalist Thomas Vermes var gjest i Dagsnytt 18 tirsdag for å diskutere Ungarn sammen med Cathrine Moe Thorleifsson fra C-Rex-senteret. Vermes har åpenbart ungarsk bakgrunn og er derfor følelsesmessig involvert på en måte som gjør at han reagerer på negativiteten. Det er ikke første gang det sistter en ungarer eller polakk i studio som reagerer på dekningen av landene de har kulturell tilknytning til.
Hvorfor er norske medier blitt så negative til disse to landene? Fordi de fyller en funksjon: De er motsetningen til det nye Norge og det nye Europa som har plass til både transer, homser og islam. Norske EØS-midler går til å utbre LQBT-toleranse og livsstil i Polen og Ungarn. Særlig Polen har stiftet bekjentskap med norsk barnevern. De sier «nei takk», de vil ikke ha disse verdiene. Norsk elite kan ikke godta at et annet land foretar en annen verdivurdering enn den de selv gjør.
Det hisser opp den norske eliten. Hvem tror Ungarn og Polen at de er? De må settes på plass.
Spøkelser
Det er i dette perspektivet man må tolke og forstå den rollen «Russland» og Putin har fått i fantasien til den liberale eliten i Vesten. De har begynt å se spøkelser ved høylys dag.
Det er ikke ufarlig når «tjenestene» mener at de ser en fare for høyreekstremistisk terror og selv begynner å tro at det å være konservativ kristen f.eks er et forstadie til radikalisering.
Norske medier og venstresiden hausser opp en slik kobling og lager adjektiver som blir til farlige assosiasjonsrekker.
Er det noe samfunnt ikke trenger så er det mer frykt, og det er nettopp den disse brannstifterne fyrer opp under.
Vi lever i en merkelig verden der en bestemt del av eliten lager fantasier de tror på selv, og når disse blir delt av tilstrekkelig mange går de ut for å identifisere dem.
Documents arbeid med USA gjør at vi ser parallellene. Ellers ville det ikke vært like innlysende å se hva som nå foregår også i våre samfunn.
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
