Mogadishu, Somalia, mars 2020. Foto:REUTERS/Feisal Omar
Norge får stadig flere, nye statsborgere. Somalia er desidert størst blant opprinnelseslandene. Faktisk kommer hele én av fire derfra. Neste land på listen er Eritrea. Ingen vestlige land er blant de ti øverste.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har lagt frem sin statistikk for nye, norske statsborgerskap i 2019.
Her går det frem at Somalia troner soleklart øverst. Nesten en fjerdedel av alle nye, norske statsborgere kommer derfra.
Til sammen ble det innvilget 13 200 nye statsborgerskap i fjor. Til sammenligning var tallet for 2018 på 10 300. Det var altså en økning på 2900 fra i forfjor til i fjor, nærmere 30 %.
Nettavisen opplyser i en artikkel at neste land på «topp-listen» over dem som finner Norge som sitt naturlige, nye fedreland, er Eritrea. Det er halvparten så mange eritreere som somaliere blant nybakte, norske statsborgerne:
«Til sammen stod de to landene for fire av ti som ble godkjent som norske statsborgere i fjor. Det er bare innbyggere fra afrikanske og asiatiske land som er med på topp 10-listen. Bortimot 8 av 10 var tidligere statsborgere i afrikanske eller asiatiske land», skriver Nettavisen.
Det berettes videre at hele 90 % av alle som ble innvilget norsk statsborgerskap, er fra ikke-vestlige land. Det europeiske bidraget er ytterst beskjedent og domineres av land utenfor EØS-området.
Topplisten over de 10 land med flest innvilgede statsborgerskap ser slik ut, fra flest til færrest:
Nettavisen gir utfyllende informasjon om de opprinnelseslandene som dominerer listen:
«Det er i all hovedsak afrikanske statsborgere fra land på og rundt Afrikas horn på Afrikas østkyst som i fjor fikk innvilget norsk statsborgerskap.»
Hvor lenge har de som søker om norsk statsborgerskap bodd i landet? Dette sier ofte noe om hvor godt integrerte man er i samfunnet, på det tidspunktet man velger å søke om å bli borger i landet.
Nettavisen forteller at mange søker og får innvilget sitt statsborgerskap så fort det overhodet lar seg gjøre innenfor regelverket. spesielt er søkerne fra visse land svært raske på labben i så måte:
«… det er store variasjoner når det gjelder kort og lang botid. Kun 2 prosent av sudanesere og 5 prosent av somalierne som ble norske statsborgere, ventet i lengre tid enn de måtte», skriver avisen.
Når det gjelder den klart største gruppen, somaliere, gir Nettavisen følgende tilleggsinformasjon:
«Samtidig topper somaliere sammen med syrere statistikken over grupper med høyest ledighet. 18 prosent av de med somalisk bakgrunn gikk arbeidsledige i fjor høst.»
Det er kjent at «arbeidsledighet» i denne sammenheng er definert som at man overhodet ikke utfører noen form for vanlig, registrert arbeid. Kun noen timers arbeid per uke gir en plass på statistikken over «sysselsatte».
Nettavisen utdyper ledighetstallene blant innvandrere generelt:
«SSB-tallene viser at folk med innvandrerbakgrunn utgjør om lag 40 prosent av de totale antall arbeidsledige i Norge. Denne andelen har vært relativt stabil.»
Rent samfunnsøkonomisk er med andre ord bidraget av nye statsborgere fra afrikanske og asiatiske land neppe noen stor tilgang for Norge, i en tid der vår nasjonale økonomi er under press av så mange ulike årsaker.
Men våre politikere ser muligens andre gevinster knyttet til tilstrømningen fra de spesifikke landene de fleste nye statsborgere rekrutteres fra? Akkurat dette punktet er noe uklart, og kan med fordel snart presiseres fra myndighetene.
