Anniken Hauglie må gi fra seg nøkkelen til Torbjørn Røe Isaksen 24. januar. Hun ble ikke gående lenge arbeidsledig. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
24. januar sluttet Anniken Hauglie som arbeids- og sosialminister. Formelt fordi FrP gikk ut. Men alle viste at rokaden kom svært beleilig for Erna Solberg, som ble kvitt statsråden med ansvar for NAV-skandalen.
Nå er Hauglie utnevnt til Karl-Eirik Schjøtt-Pedersens etterfølger som sjef for bransjeforeningen Norsk olje og gass, skriver e24.no.. Det er ikke det at hun ikke er kvalifisert. Men utnevnelsen er umusikalsk.
At en statsråd som har ansvar for en stor skandale kan spasere rett over i en ny toppjobb, etterlater et inntrykk av at alt preller av på de som sitter på toppen. Ingenting får konsekvenser. Dette er en tendens vi har sett i staten i lang tid. Enten det er toppjobber i helsevesenet eller politikken – de går bare videre til nye toppjobber. Eller de får en mindre betydningsfull stilling, men beholder lønn.
Interessant nok synes LO at utnevnelsen er ok:
Frode Alfheim, leder i LO-forbundet Industri Energi, representerer den største fagforeningen på norsk sokkel og gir Hauglie gode skussmål.
LO oppfatter ikke lenger problemet. De merker ikke tillitskrisen.
Vi har fått en ny nomenklatura her i landet. Det var betegnelsen for eliten i det sovjetiske systemet. De hadde privilegier som hevet dem langt over folket de styrte.
De snakket om folket, men ingen var i tvil om at det var en ugjennomtrengelig mur mellom vanlige folk og nomenklaturaen. Privilegiene var konkrete: Egne skoler, egne sykehus, egne butikker.
Det ubehagelige er at vi også begynner å få de samme privilegier for vår elite: Også de foretrekker private løsninger, som det blir flere av. Også de slipper å menge seg med vanlige folk.
Selv om dette er en bransjeorganisasjon ligger det en nonchalant og nedlatende holdning til offentligheten i utnevnelsen.
Dette er den andre på kort tid.
For få dager siden ble Nikolaj Tangen utnevnt til ny leder for Oljefondet. En enda merkeligere utnevnelse.
Det kan synes som noen ønsker å sende et signal: Nå bryr vi oss ikke lenger om å late som vi tar hensyn til offentligheten, les: folket.
Fra nå av gjør vi som vi vil.