Koronakrisen gjør at voldsutsatte barn har det verre. Men krisen avslører også at for lite gjøres for å ansvarliggjøre innvandrerforeldrene til daglig. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix

Koronakrisen bør være en vekker for innvandrings- og integreringspolitikken. Når SV etterlyser krisehjelp til «sårbare barn» unnlater de å si at «de sårbare barna» er en eufemisme for innvandrerbarn – en gruppe som har det langt verre enn norske barn, fordi føringene for barnehager, skoler, helsevesen og barnevern er preget av sympati for de voldelige foreldrene.

At barn som lever i omsorgssvikt har det verre når barnehager og skoler holder stengt, har SV rett i.  Denne gruppen ville for øvrig vært enormt mye større, dersom SV hadde fått gjennomslag i innvandringspolitikken.

– Når skoler og barnehager er stengt, må barn og voksne tilbringe mer tid i hjemmet med voldsutøver. Alarmtelefonen for barn og unge opplever massiv økning i pågang, og krisesentrene venter stort press. Likevel kom det ingen nye krisetiltak for dem som kanskje rammes hardest av samfunnets nedstengning. Det gjør meg livredd, sier Freddy André Øvstegård (SV) i kommentarer sendt til NTB.

– Når Stortinget ba om egne krisetiltak for å styrke barnevernet, krisesentrene og alarmtelefonene, var det fordi det haster. Nå somler regjeringen med oppfølgingen, og jeg er redd for at sårbare mennesker må betale prisen for det. Ingen skal rammes av tragedie fordi vi ikke stilte opp da det gjaldt som mest, sier Øvstegård.

– Hvorfor bruker vi ikke store penger på de små som også trenger vår hjelp? spør han.

Hykleri

Freddy André Øvstegårds uttalelser er forutsigbare. Hykleri er SVs innvandringspolitiske paradegren, og dessverre har denne tankegangen fått fotfeste i de SV-stemmende, kvinnetunge miljøene som barnehagene, barneskolene og barnevernet utgjør. Ved å synes synd på foreldrene og holde fokus på å møte dem kultursensitivt, godtar miljøene samtidig stilletiende volden foreldrene utsetter barna sine for. Dermed vet yrkesutøverne godt hvilke barn som har det vondt hjemme, samtidig som de innbilder seg at deres egen innsats som omsorgsutøvere er nok til å kompensere for omsorgssvikt.

Å godsnakke litt ekstra med «Mohammed» på åtte år, når han er på skolen er ikke nok. Det er dette som er hykleri.

Mange er bekymret for at barn som lever i hjem der de kan være utsatt for vold eller overgrep, eller har foreldre med psykiske problemer, nå er overlatt til seg selv. De får ikke det pusterommet de har hatt på skolen eller i barnehagen til vanlig, skriver NTB.

Tidligere var den klassiske venstresiden svært opptatt av sosial rettferdighet, mens den nå er opptatt av identitetspolitikk. Det er barna som lider under identitetspolitikken. SV godtar en form for annenrangs statsborgerskap for innvandrerbarna, og det kommer tydelig til syne under koronakrisen. Når sosionomene og lærerne ikke får møtt barna, blir de plutselig svært bekymret for hvordan de har det. Hvorfor har de ikke løftet bekymringene tidligere? Har de ikke meldeplikt?

Vet hvem de er

Aftenposten gikk i 2016 gjennom familievold-dommer ved Oslo tingrett de tre foregående årene. Blant de 89 som er dømt for vold mot barn, har 82 innvandrerbakgrunn. Nesten ni av ti dømte har bakgrunn fra Asia eller Afrika. Det handler ikke om dårlig økonomi, det handler om at forekomsten av grov vold i denne gruppen er særdeles mye høyere enn i majoritetsbefolkningen.

– For noen barn er læreren den eneste trygge voksenpersonen de har i sin nærhet, sa Justisminister Monica Mæland på en pressekonferanse fem dager etter at skolene stengte 12. mars.

På samme pressekonferanse ba hun lærerne holde kontakten med elevene sine for å kunne ta vare på de sårbare barna, selv om de ikke sees på skolen.

Fredag la barne- og familiedirektoratet (Bufdir) ut en veileder til lærere og barnehageansatte om hvordan de skal snakke med foreldre og barn for å kunne hjelpe dem som ikke har det bra hjemme.

Koronakrisen bør bli en lærepenge i feilet integrerings-, skole- og familiepolitikk. Når samfunnet smått om senn skal åpnes igjen, bør det være med påminnelse om meldeplikt for alle som arbeider med barn. Og med en erkjennelse om at misforstått toleranse for ukultur har katastrofale følger både på individ- og samfunnsnivå.

Kjøp Peder Jensens bok her!