Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre forsøker nå å bli enig med de øvrige partiene på Stortinget om endringer i krisepakken som regjeringen la fram sist fredag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Et flertall av partiene på Stortinget skal være klare til å gi norske kommuner flere milliarder kroner ekstra til å betale sine koronautgifter.
Det kan være snakk om så mye som ti milliarder kroner i konkrete pengeløfter, men størrelsen på beløpet er ennå ikke avklart, forklarer kilder tett på prosessen til NTB.
Halvparten av pengene skal gå til å hjelpe kriserammede bedrifter, mens stortingsflertallet ser for seg å bruke den andre halvparten på å få opp aktiviteten i økonomien igjen.
Det kan skje gjennom å sørge for økt etterspørsel i kommunene etter varer og tjenester etter at krisen er over.
Partiene på Stortinget forhandler på spreng om krisepakken regjeringen la fram sist fredag, den tredje i rekken. Målet er en enighet innen tirsdag, da saken skal behandles i Stortinget.
Tidligere har norske kommuner fått konkrete løfter om at de skal få dekket sine koronautgifter, men mange fester ikke lit til dette før de faktisk ser pengene. Derfor kan formuleringene bli strammet opp i forhandlingene som nå pågår, i tillegg til at det blir lagt konkrete milliarder på bordet.
– Vi må sørge for at kommunene har den ryggraden de trenger for å gjøre sin jobb. Det er veldig mye viktig som skjer der for å begrense smitte, og ta vare på barn og eldre, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til NTB.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski beskriver situasjonen i koronarammede kommuner som kritisk.
– Det vil være uholdbart å vente til revidert budsjett med å bevilge ekstra midler. SV mener første bevilgning må komme nå, sier hun.
NHO, NAF og flere fylkeskommuner har ropt varsku om at kollektivtilbudet flere steder blir hardt rammet av sviktende passasjergrunnlag. Flere partier ønsker at kompensasjon til kollektivselskapene skal bli en del av pakken til kommuner og fylkeskommuner.
– Vi må sikre at kollektivselskapene kompenseres fremover, sier Kaski.
Samtidig har reisearrangørene ropt varsku og advart om konkurser hvis ikke Stortinget kommer med en egen pakke for dem.
Arbeiderpartiet har også varslet kamp for å få kompetansepåfyll i form av fullføring av fagbrev, videregående skole eller bedriftsintern opplæring inn i krisepakken.
Frp har foruten milliarder til kommunene krevd reduksjon eller fritak for skatt og avgifter, for eksempel ytterligere kutt i arbeidsgiveravgiften, redusert formuesskatt eller fjerning av eiendomsskatten.
En kompensasjonsordning for koronarammede bedrifter og en gründerpakke på nær 5 milliarder kroner var en viktig del av den siste pakken. Ett tiltak er at staten skal dekke en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har nedgang i omsetningen.
Kompensasjonsordningen er tema i forhandlingene på Stortinget, men etter det NTB forstår, blir trolig denne delen skjøvet til fredag. Årsaken er at partene i arbeidslivet drøfter tiltakene denne uken.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) anslo mandag i et brev til Stortinget at kontantstøtten til bedriftene vil koste 50 milliarder kroner fram til slutten av mai. Det betyr at krisetiltakenes kostnad blir vesentlig høyere enn tidligere anslått.
Andre årsaker til det er reduserte skatteinntekter til kommunene, som beregnes å koste staten ti milliarder kroner i kompensasjon. I tillegg til aktive tiltak kommer virkningen av automatiske stabilisatorer, det vil si reduserte skatter og økte utgifter til permitterte, ledige og syke, skriver Aftenposten.
Regjeringen anslår at budsjettbalansen i år svekkes med 196 milliarder kroner som følge av de ekstraordinære koronatiltakene.
