SV- leder Audun Lysbakken i Stortinget mandag 16. mars. Stortinget behandler regjeringens krisepakke. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Statens utgifter til koronakrisen øker i rasende fart. At langt mer skal brukes på bedrifter enn på å sikre folks inntekt, uroer SV-leder Audun Lysbakken.

I et brev fra finansminister Jan Tore Sanner (H) til Stortinget kommer det fram at balansen i statsbudsjettet for 2020 er svekket med 196 milliarder kroner.

99,4 milliarder planlegges brukt på «tiltak overfor bedrifter», mens 42,8 milliarder går til «inntektssikring for personer».

– Mange bedrifter er i en desperat situasjon, og vi utelukker ikke på noen måte å bruke enda mer penger på dem. Men jeg vil sterkt advare mot å tro at vi er ferdig med de sosiale tiltakene, sier Lysbakken til NTB.

Han viser til at den høyeste prisen for krisen betales av folk med små inntekter.

– Listen over huller i sikkerhetsnettet som fortsatt står vidåpne, er dessverre veldig lang, konstaterer Lysbakken.

SV-lederen har følgende liste over tiltak han mener må på plass for å berge arbeidstakere og sårbare grupper gjennom krisen:

* Et tosifret milliardbeløp til kommunene for å unngå kutt i skole, barnepass og eldreomsorg.

* Ytterligere forbedringer i permitteringsordningen, lengre varighet og mer penger.

* Rettferdig løsning for studenter, som hittil har fått løfter om forskuttert studiestøtte og økt tilgang på lån.

* Et løft for sosial boligpolitikk – mer bostøtte og større muskler for husbanken.

* Inntektssikring for fattige og syke, grupper som nå ikke får nødvendig bistand fra et presset Nav.

I sin tredje krisepakke varslet regjeringen at den oppretter en ordning der staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som nå opplever betydelig nedgang i omsetningen.

Sanner sa da at ordningen ville koste 10–20 milliarder kroner per måned, men nå viser beregninger at kostnaden blir minst 20 milliarder i måneden. Det vil si opp mot 50 milliarder fram til utløpet av mai, ifølge brevet som NTB har fått tilgang til.

Der kommer det også fram at reduserte skatteinntekter i år ser ut til å svekke budsjettet med 37 milliarder kroner.

Tiltak for sektorer med kritiske samfunnsfunksjoner beløper seg foreløpig til 6,1 milliarder, mens øvrige kompensasjonsordninger, til kultur, idrett, uteblitt foreldrebetaling og særskilt kompensasjon for skattesvikt i kommunene er summert til 10,5 milliarder.

Lysbakken erkjenner at kostnadene allerede er enorme, men mener det kan være riktig å bruke enda mer penger.

– Den triste sannheten er at vi er i en situasjon hvor prisen for å la være vil bli mye høyere. Vi er nødt til å berge bedriftene. Vi er også nødt til å sørge for at ikke folk ender på bar bakke, sier han.

I motsetning til mange andre land, som er nødt til å låne penger for å dekke sine ekstrautgifter, kan Norge hente milliarder fra et oljefond på omkring 10.000 milliarder kroner.

Det er for lengst klart at oljepengebruken i år vil komme godt over handlingsregelen på 3 prosent av fondets verdi. Det siste anslaget tyder på at oljepengebruken i år vil øke med 1,4 prosentpoeng, til 3,9 prosent, ifølge TV 2.