Dette bildet forteller om avstand og tomhet. De døde har blitt samlet opp i en kirke i Seriate i Italia. Snart kommer presten for å si velsignelsen over dem. Han er kun ledsaget av en kirketjener. Deretter kjøres de bort i militærbiler. Det er ingen pårørende som får være til stede. Dette er det sosiale nedslagsfeltet til covid-19 og det er skader det er vanskelig å kvantifisere. Men de er betydelige. Foto: Flavio Lo Scalzo/Reuters/Scanpix
Noen må gjøre jobben og de som har den hardeste er leger og sykepleiere. Antallet gjør at Italia opplever den verste krisen og der tar koronaen også livet av legene som er nødt for å jobbe tett på pasientene og i et infisert miljø.
Hvis man mener at covid-19 er et vanlig influensavirus så er det nok å se på smittefrekvensen blant leger for å skjønne at det er langt verre.
Fredag hadde 44 leger dødd av korona. Det er mange i et avansert land der legene vet å beskytte seg.
Blant de siste ofrene er legen Annamaria Focarete (70).
– Med hennes sterke kampånd så hun ut til å ha slått det ned. Men så ble hun tatt av en superinfeksjon, sier en gråtkvalt kollega til nyhetsbyrået AdnOne.
Hele 6.500 helsepersonell er smittet. Det finnes ikke vaksiner mot koronaen. Nærkontakt smitter selv friske mennesker.
Italias folkehelseinstitutt (ISS) håper at nedstengningen av hele Italia som ble innført for tre uker siden, snart vil gi resultater. Antall smittede, som fredag lå på over 86.000, vil imidlertid fortsette å stige.
– Jeg ønsker å være klar når det gjelder én ting: Vi har ikke nådd toppen ennå. Det er tegn på at det avtar, noe som får oss til å tro at vi nærmer oss. Vi kan nå toppen de neste dagene, sier landets folkehelsesjef Silvio Brusaferro.
Men virolog Fabrizio Pregliasco advarer mot å tro at det betyr at restriksjonene kan lempes på. Han mener at utviklingen mot en langsommere smittespredning bør styrke folks motivasjon til å fortsette.
– Vi må ikke bli mindre forsiktige, understreker han.
Falsk trygghet
De som ikke er eksponert og ikke tilhører risikogruppene, venter på at livet skal bli mer normalt.
Men man kan si at legene som ofrer livet holder en epidemi stangen som elllers ville rast i storsamfunnet, slik at folk ville dødd i hjemmene. Det er fullt mulig å se et slikt scenarie for seg.
Hvis myndighetene mener at begrenset nedstengning og innskrenkelser må fortsette, må de forklare det slik at folk forstår og godtar det.
Da er det ikke lurt å bruke opp folks goodwill på stupide forbud som hytteforbud. Det blir ikke forstått.
Pustemaskiner
9. mars ble nedstengningen utvidet til å gjelde hele Italia. Krisen er langt fra over.
Myndighetene i de verst rammede regionene i Nord-Italia understreker at sykehusene fortsatt er under enormt press.
– Vi har nådd et metningspunkt i intensivbehandlingen selv om vi har doblet antall senger, sier lederen i regionen Piemonte, Alberto Cirio.
– Hvis raten ikke faller, risikerer vi å ikke klare det, sier han og legger til at det er akutt behov for flere pustemaskiner.
Palliativ
Ahus vil nå øke dosen smertelindrende medisiner i terminalfasen for at ikke pasientene skal oppleve å bli kvalt i våken tilstand.
I retningslinjene for behandling av koronapasienter i livets siste fase anbefaler Ahus nå en større medisindose enn vanlig ved palliativ behandling, ifølge VG.
Medisinene som gis, gjerne morfin og midazolam, lindrer smerte, pustebesvær og virker beroligende.
I retningslinjene står det at pasientene må slippe å oppleve en følelse av å bli kvelt i våken tilstand, slik den siste fasen er beskrevet i rapporter fra andre land, siterer avisa fra de nye retningslinjene.
– Noen av disse pasientene kan få et veldig høyt symptomtrykk mot slutten av forløpet. Når symptomtrykket kommer såpass akutt, kan det bli veldig skremmende for pasienten, sier seksjonsoverlege Siri Steine ved Palliativt senter på Akershus universitetssykehus (Ahus) til VG.
Steine har ledet arbeidet med de nye retningslinjene på sykehuset, som har hatt det høyeste antallet koronapasienter til intensivbehandling i Norge de siste ukene. (NTB)
Psykisk belastning
Arbeidet med de syke tar på helsepersonellet. De ser bare at strømmen av syke mennesker vokser og det gir lett en følelse av håpløshet.
– Det blir mørkere for hver time som går. Psykologisk støtte til legene er akkurat nå ikke bare nødvendig, det er uunnværlig, sier kirurgen Liberato Aceto fra sykehuset Santissima Annunziata i Chieti øst for Roma.
– Forholdene blir stadig verre i områdene som er avsatt for covid-19-pasientene, legger han til.
Avstand fremmedgjør
Helsepersonell er vant til å trøste pasientene, til å kunne ta på dem. Nå må de arbeide i vernedrakter og ikke berøre.
Spesielt vanskelig er det for helsepersonell å ikke kunne gjøre noe for å berolige pasienter som frykter for sine liv.
Beskyttelsesutstyret som leger er nødt til å ha på seg, skaper en avstand til pasientene. I tillegg er de nødt til å holde seg på fysisk avstand.
– Vi kan ikke lenger trøste en pasient ved å holde i hånden eller berolige dem ved å legge en hånd på skulderen, konstaterer Liberato Aceto.
Mediene kompenserer
Mediene vil gjerne være med og dekke en historisk epidemi. Men kanskje mediene burde praktisere avstandprinsippet også i dekningen?
Er det konstruktivt å dekke hvert eneste dødsfall i Norge når antallet foreløpig er på lavt nivå?
En mann i 60-årene med påvist koronasmitte døde fredag ettermiddag på Kalnes sykehus i Sarpsborg.
Det bekrefter sykehuset lørdag morgen, skriver Fredriksstad Blad. Sykehuset ønsker ikke å gi ytterligere informasjon om pasienten som følge av personvernhensyn.
Ifølge Dagsavisen er avdøde en mann i 60-årene fra Moss. Han skal ha vært i risikogruppen.
Torsdag døde en kvinne i 80-årene.
Mediene ville aldri rapportert enkeltdødsfall for influensa,men gjør det for korona. Det skaper et inntrykk av en pågående katastrofe som ikke er sunn.
Det er riktigere å holde antall døde opp mot antall smittede.
Det døde fem fredag, det høyeste på en dag. Likevel er tallet på døde bare 19. Vi skriver «bare» sett opp mot tallet på smittede.
Det var fredag 3.703.
Document trenger din støtte i en vanskelig tid:
