Rosa Koire fra California har grunnlagt Democrats against Agenda 21 og er leder for Post Sustainability Institute. Stillbilde: YouTube.

Nå brukes koronaepidemien politisk av de som lenge har jobbet for at verden skal være en totalitær stat, styrt av krefter som FN, Verdensbanken og G20-landene, sammen med store multinasjonale selskaper. Verdensregjering er også målet med bærekraftsmålene, sier Rosa Koire, som har advart mot en totalitær verdensorden i snart ti år.

Som The Guardian skrev torsdag og Document rapporterte om fredag, oppfordrer Storbritannas tidligere statsminister for Labour, Gordon Brown, nå verdens ledere til å innføre en form for midlertidig form for verdensregjering, et globalt styre, for å hanskes med den medisinske og økonomiske krisen forårsaket av koronapandemien.

Arbeidet med å få til en verdensregjering har pågått lenge under dekke av «Agenda 21», gjendøpt til «Klimakur 2030» og «bærekraftsmålene», hevder den amerikanske aktivisten Rosa Koire, grunnleggeren av Democrats against Agenda 21.

Den samme britiske eks-statsminister Brown, som er FNs spesialutsending for global utdanning, er kampanjeleder for FNs såkalte bærekraftsmål og Agenda 2030, hevder steigan.no.

Her er vi vitne til en synkronisering. De samme aktørene har til nå brukt bærekraftsmålene som redskap, nå ser det ut som koronakrisen også er «middelet som helliger målet».

Kriser brukes for det de er verdt. Målet er en verdensregjering, der alt og alle blir underlagt lover og regler felles for hele verden. Et teknokrati, en blanding av ikke-valgte politiske ledere, deres byråkrati og de største økonomiske korporasjonene.

Mye tyder på at vår egen statsminister, regjeringspartiene og Ap-ledelsen ønsker seg det samme. På den berømte konferansen i München, hvor den norske statsministeren uttalte at opprinnelige nordmenn ikke har spesielle rettigheter til sitt eget land, sa hun også at vi ville se mye mer «global governance» i tiden framover. En modell det ser ut til at hun har stor sans for.

Allerede i 2011 ga Koire ut boken Behind the green mask. California-kvinnen Rosa Koire hevder at det bak «Klimakur 2030», som det haster så med å innføre, står sterke politiske og økonomiske krefter som ønsker å styre hele verden ovenfra og ned i en ikke-valgt verdensregjering. Ikke nedenfra og opp, som myndighetene ønsker å gi inntrykk av i lokalplan av Agenda 21.

Pådrivere for bærekraftsmålene bruker slagord som «handle lokalt, tenke globalt». Sannheten er det motsatte, sier Koire. Det vil si global styring med kontroll ned til de minste lokale regler og lovverk.

Koire hevder at dyktige psykologer er hyret inn for å finne språk og mål alle kan være enige om, for å få folket med seg. De er flinke til å finne positive vinklinger og språkbruk som «harmonisering av lovverket», mens det i realiteten er en standardisering av lovverket for å utøve kontroll, hevder Koire, som ikke nøler med å kalle Agenda 21 tidenes største PR-svindel.

Ja, vi vil alle ha rent vann, ren luft, ren jord, utdanning for alle barn, bare slik at det er klart. Men er det riktig at den eneste veien til dette er overnasjonal styring?

Rosa Koire mener at miljøbevegelsen og alle som tror at Agenda 21 og «Klimakur 2030» handler om rent vann, ren luft, resirkulering og miljøvern, nærmest har blitt tatt som gisler av økonomiske og politiske krefter som ønsker styring ovenfra og ned, fra en totalitær verdensregjering.

For ordens skyld: Agenda 21 er som kjent FNs verdensomspennende plan, som senere har blitt oppdatert og omdøpt til «Klimakur 2030» og 17 bærekraftsmål.

Rosa Koire, bosatt i San Francisco, kom nærmest tilfeldig gjennom sin yrkeskarrière tett på Agenda 21. Siden hun til stadighet støtte på lovverk med referanse til Agenda 21, begynte hun å grave i bakenforliggende materiale. Siden har hun gjort grundig dypdykk i denne verdensomspennende FN-planen.

Koire er utdannet ved University of California, Los Angeles (UCLA), og har jobbet nesten 30 år med eiendomstaksering på vegne av amerikanske myndigheter, blant annet med ekspropriering av eiendom for veiprosjekter. Hun har lang erfaring fra amerikanske rettssaler.

Folk flest har sin egen forståelse av «bærekraftig utvikling» som noe positivt som handler om resirkulering, ta vare på naturen og lignende. Men Agenda 21 og bærekraftsmålene handler ikke om dette, advarer Koire. Det handler om at globale aktører ønsker kontroll med planetens ressurser.

Slike tanker om ulver i fåreklær kan virke fjerne, og de kan sette ideologiske landskap man bør holde seg langt unna, i fyr og flamme. Men virkeligheten synes av og til å overgå fantasien, og selv om man ikke skulle dele Koires analyse, som er kraftig kost, peker hun på reelle fenomener. Og hun er ingen slubbert med høygaffel bare fordi hun trekker angivelig edle motiver i tvil. En homoseksuell, feministisk demokrat passer heller ikke inn i noen høyreekstrem fortelling. Mennesker som aldri er mistenksomme, er uansett de letteste å manipulere, og når en ser på EUs evne til å utnytte vår energi, Acer, Marrakesh-avtalen osv., kan det virke som om kartet hennes ikke stemmer så verst med terrenget.

Koire har i snart ti år informert om skyggesidene ved FNs verdensomfattende plan både i USA og i Europa. Som de fleste husker, ble FNs Agenda 21 først vedtatt i Rio de Janeiro i 1992, på den såkalte Verdenskonferansen for bærekraftig utvikling. Der ble den undertegnet av verdens 179 regjeringer som satt i FN på den tiden. Media og politikere har siden den gang publisert bare positiv informasjon om denne planen, og slik tror folk flest at dette er en positiv plan, som skal ta vare på planeten og oss mennesker som bor på den.

Planen har blitt det siste året blitt kraftig eksponert ved de fargerike og pedagogiske jakkemerkene med de 17 bærekraftsmålene, som kronprinsen og flere norske toppolitikere nå bærer som et symbol på jakkeslaget.

Men Koire hevder verdens befolkning blir totalt ført bak lyset. Hun hevder det er en plan som styrer mot en overnasjonalitet, hvor vi blir kontrollert og mister vår individuelle frihet og demokratiske rettigheter.

Det ligger ute mange interessante videoer av Rosa Koires taler rundt om i ulike sammenhenger i USA og andre land. Etter at hun ble pensjonist, vier hun tiden sin til å informere om FNs bærekraftsplan, som hun ikke nøler med å kalle en plan for en totalitær stat.

Aktører som er en kobling mellom de politiske og økonomiske krefter på internasjonalt plan, ønsker å kontrollere og utnytte jordens ressurser under skinn av miljøvern og i globaliseringens navn.

Koire hevder det gjelder følgende ressurser:

Energi, produksjonsmidler, planter, mineraler, dyr, helse, utdanning, mat, informasjon og mennesker. 

Koire hevder at kontrollen først blir flyttet fra nasjonalstaten til regionale ikke-valgte forsamlinger, som EU. Siden det er for stort hopp å direkte innføre en verdensregjering, er planen å først lage store regioner, som EU og 10 megaregioner i USA.

Vi kan ta eksemplet EU, så ser vi at flere elementer stemmer. De ønsker kontroll med vår energi, våre naturressurser, vårt landbruk og fiske, vår handel, våre medisinaldepot og så videre. Koire snakker om at makten gradvis flyttes bort fra folk og over til disse regionale styrene, som ikke er demokratisk valgt, men som lager lover og regler som påvirker din hverdag, og som du ikke har mulighet for å opponere mot.

I forbindelse med udemokratiske overnasjonale organer nevner Koire spesielt EU. Makten som flyttes fra suverene, demokratiske nasjonalstater til store sammenslutninger, hvor ingen lenger har oversikt eller påvirkningsmuligheter over beslutninger som blir tatt. Stikkord Brussel, et ikke-valgt byråkrati, som er nærmest umulig å nå fram i, med flere tusen direktiver som påvirker din hverdag. En Kafka-prosess.

Det samme er i ferd med å skje i USA, hvor det også er «regionalisering» på gang. 52 stater skal bli til omlag 10 «megaregioner». Makten flyttes bort fra folk. Det jobbes med å «harmonisere» lover og regler. Mens det i realiteten betyr mindre demokrati. Rapportering direkte til overnasjonale FN, slik brytes nasjonalstatens suverenitet ned. Det er målet, sier Koire.

I en mindre skala opplever vi at Norge også blir delt inn i regioner istedenfor fylker. Lengre avstand til et større byråkrati. Mindre mulighet for mannen og kvinnen i gata til å påvirke. Er det et ledd i samme plan? Lage store regioner, slik at folk mister nærhet og oversikt til beslutningstakere.

Hvis folk ikke våkner og protesterer, både mot EU (regionalt ikke-demokrati) og den gradvise overføringen til overnasjonale beslutninger som FN, så er vi snart bundet på hender og føtter, mener Koire.

Hun mener regionale «regjeringer» som EU og «megastater» i USA er et skritt på veien mot det som er ment å ende opp i en «verdensregjering», hvor man får en slags skyggeregjering, og hvor store multinasjonale selskaper og politiske aktører får full kontroll med befolkningen, varer, tjenester, energi, helse, utdanning og så videre.

Fri flyt av varer og mennesker, noe som presser lønningene nedover og uthuler fagforeningsrettigheter, er ønskelig for en verdensregjering. På samme måte som det er ønskelig å bryte ned selvstendige nasjoner, ønsker de også at mennesker skal flyttes på rundt på kloden, uten å ha mer tilhørighet enn folk som treffes tilfeldig på en flyplass. Slik bryter man ned rettigheter og tilhørighet, og folk og ressurser blir lettere å kontrollere, hevder Rosa Koire.

Kan koronasituasjonen gjøre at et slikt totalitært regime kan komme på plass fortere enn vi aner? Totalitært eller ei – det er fortsatt tid til å protestere mot overnasjonaliteten. Det nærmeste vi har av protestorganisasjon mot det overnasjonale i Norge, er Nei til EU.

https://twitter.com/RosaKoire/status/1239266167975378944

Kjøp Peder Jensens bok her!