Nå strømmer det på med økonomiske redningspakker i USA, EU, ulike land og selvsagt Norge. Disse enorme milliardpakkene kommer fra mange forgjeldede stater og land. De mange sliter med vedvarende budsjettunderskudd og voksende gjeldsproblemer og EU har lenge slitt med å få medlemsland til å begrense budsjettunderskudd til under 3 % av BNP. Alle har vært redd for for mye statsgjeld, men nå er alle hemninger kastet over bord.

Da begynner jeg å bli redd for fremtiden, ikke for meg, som er i risikogruppen med et langt og godt liv bak meg, men for barn og barnebarn og fremtidige generasjoner. Skal de enorme nye bevilgninger dekkes av fremtidige budsjettoverskudd i landenes budsjetter, eller ved en enorm inflasjon som i Tyskland i mellomkrigstiden?

Hvor er nå alle de såkalte fagøkonomer som spådde at hvis vi i Norge brukte 30 milliarder mer til investeringer i Norge av oljeinntektene på 1990 tallet, så ville hele økonomien gå ad dundas og inflasjonen eksplodere.  Nå bruker staten kanskje over 100 mrd. kr. mer over statsbudsjettet, uten en eneste protest og rop om inflasjon og elendighet.

Ja, selv jeg forstår forskjellen på å betale penger til folk  som er arbeidsledige eller permitterte, men hvor skal pengene tas fra, hvorledes skal det hele finansieres? I Norge er det greit, fordi vi har penger på bok i oljefondet, men hva med USA, Frankrike, UK og andre EU-land med en enorm statsgjeld?

Hva blir virkningen på sikt for det økonomiske styringssystemet, etter at det ikke finnes noe økonomisk fast holdepunkt, etter at Nixon fjernet forholdet til gull som pengepolitisk holdepunkt?

Staters trykking av penger ble sagt å være årsaken til krisen i mellomkrigstiden, men det er vel det vi nå ser om dagen? Jeg savner de såkalte fagøkonomers vurdering av de strakstiltak med trykking av penger eller økte låneopptak, som vi nå ser i de store og toneangivende land. Vi har penger, men de aller fleste andre må låne.

I USA var det store økonomiske spørsmål om landet kunne øke sin enorme statsgjeld ved siste budsjettbehandling, men nå er begge partier enig om å øke gjelden med enorme beløp, uten debatt om fremtiden.  Frankrike er vel omtrent konkurs, og det samme med Italia.

Risikerer vi en ny konkursbølge i kjølevannet av tiltakene mot koronainfluensaen, både i private bedrifter og private husholdninger og en eksplosjon i renter? Jeg husker krisen på 80 tallet da Willoch opphevet bankenes utlånbegrensning, men frøs fast en lav rente med eksplosjon i låneopptak og inflasjon som selvfølgelig resultat. Vi kjøpte hus med 14,5% rente på første prioritert boliglån og 15,5% rente på andre prioritert boliglån i 1983.

I Norge har vi nok penger i oljefondet til å klare oss, men hva skjer i den store verden? Hvorledes finansieres de enorme økonomiske tiltakspakker, og hva blir de langsiktige økonomiske virkninger av disse? Jeg bare spør, og håper på svar fra de økonomer som sablet meg ned på 90 tallet fordi FrP ville bruke noen stakkars titalls milliarder på å investere i norsk infrastruktur!

Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner her!