Demonteringen av et helt samfunn

Stemningen i Oslo er merkelig. Det er tomt, og det er ikke tomt som på en helligdag, det er en ubestemmelig, ubehagelighet tomhet. St. Olavs plass. Foto: Document

Vi mottar stadig flere signaler som tyder på at koronaen er i ferd med å destabilisere hele samfunnet. Dessverre synes det ikke som om myndighetene forstår hvilken risiko de løper.

For flere dager siden registrerte vi at krisen endret karakter. Den handlet ikke lenger bare om risikoen for at mange ville bli syke og noen dø. Den fikk en mørkere farge: Samfunnsmaskineriet var i ferd med å gå i stå.

Hverdagen

Det viktigste for menneskene er hverdagens rutiner. Det er de som holder samfunnet på plass.

Når jobben forsvinner, skoler og barnehager stenges og gatene er tomme, er det unntakstilstand. Menneskene befinner seg i limbo. Det tåler ikke folk så veldig lenge.

Vi hører om ungdommer som holder på å gå på veggene fordi de savner normal kontakt med jevnaldrende. Vi snakker om vanlig ungdom, ikke folk med problemer. Etter hvert som karantenene forlenges, vil flere «normale» gå over i problemkategorien. Forstår myndighetene dét?

Pustepause

Krangelen om hyttene er et tegn på at myndighetene ikke forstår hva som rører seg i samfunnet. Folk, og særlig unger, trenger en pustepause. Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen skriver på sin Facebook-vegg:

Jeg har tilbrakt de fleste påsker jeg husker på fjellet og på hytte. Men kjære, kjære dere. Å droppe hytta i år er ikke et offer, det er ikke å ta en for laget, det er ikke dugnad engang. Det er sunn fornuft! Helsetjenesten i din hyttekommune kan ikke deale med for mange hjerteinfarkt, gallesteinsanfall, hjerneslag eller beinbrudd. Ikke denne påsken!

Slutt nå med dette hyttemaset, vær så snill.

Hyttemas? Hvis det var noen gang folk hadde behov for å være ute i naturen i påsken, er det denne.

Vi registrerer at myndighetene ikke lenger klarer å prioritere mellom ulike hensyn. Det er ikke første gang helsetjenesten i Hallingdal ikke klarer å hanskes med 43.000 hyttegjester. Folk må føle at politikerne ser dem og deres behov.

Nå røyner det på.

Har ikke tid

På pressekonferansen fredag, hvor støtteordningen til bedrifter ble lagt frem, ga NHO-sjefen Ole Erik Almelid eksempel på en hundre år gammel trykkeribedrift som sto helt uten inntekt. Et annet eksempel var en eventbedrift som på formiddagen fredag 13. mars opplevde at hele ordreboken forsvant. Disse bedriftene har allerede tæret på reservene. De klarer seg ikke to–tre uker til.

Løftene om å bry seg står ikke til troende når man har en slik tidshorisont for mennesker i nød. Pengene skulle blitt stilt til rådighet umiddelbart. Eller man kan si at husleie og strøm suspenderes inntil videre. Men da slutter pengene å strømme gjennom systemet. Det får også ringvirkninger.

Realisme

Vi vet at staten er rik, men vi savner tegn på en situasjonsfornemmelse. De tiltak regjeringen har satt i verk, betyr en demontering av samfunnet. Forstår myndighetene hva det betyr? At offentlig sektor er i drift, betyr ikke at samfunnet er i funksjon.

Har myndighetene forestilt seg hva som skjer hvis den sosiale orden begynner å slå revner? Var det et slikt scenario som lå bak den opprinnelige unntaksloven?

Ansamlinger av mennesker

Helsedirektoratet anbefalte en gradvis innfasing av skoler og barnehager. Folkehelsa antyder at «mobilitetsbegrensede tiltak» kan få konsekvenser.

FHI mente også at hytteforbudet ikke bør opprettholdes gjennom hele utbruddet, og at det må ses i sammenheng med andre mobilitetsbegrensende tiltak.

De negative konsekvensene anses som små til moderate, men FHI mener at det «bør vurderes om en mulig negativ konsekvens kan være at det i forbindelse med fridager vil bli tettere på samlingssteder i byene enn om man gir anledning til opphold utenfor kommunen».

Folkehelsa er redd vi kan få situasjoner ute av kontroll. En etat må være forsiktig med å si sånt. Regjeringen liker ikke å høre det. Hva som sies bak lukkede dører, vet vi ikke. Men vi vet nå at det ble advart.

Adresser problemene

Folk tåler å høre sannheten, men da må myndighetene vise at de ser den. Epidemien har gått over til å bli en samfunnskrise. Det er folk klar over, og de vil gjerne høre at også myndighetene forstår det.

Men så langt ser det ikke ut til at de har forstått det.

De er blitt en del av problemet.

Vi går mot hardere tider. Document trenger din hjelp.