På det nærmeste folketomt foran slottet – og i resten av Oslo sentrum.
Korona-krisen har lagt sin tunge hånd over samfunnet. Få steder ses det tydeligere enn i Oslo sentrum. Folkeliv og trafikk er erstattet av tomme gater og stengte butikker. Det hjelper ikke at det rødgrønne byrådet fra før har tatt kvelertak på byens sentrum.
Karl Johans gate og gatene rundt er på mange måter Oslos puls. Her syder det av liv og mennesker det meste av døgnet, hele året.
Brått er bildet dramatisk endret. Den som ennå ikke har innsett og forstått alvoret i Korona-krisen, bør ta en tur til Oslos paradegate og strøket omkring. Det er en nedslående og illevarslende opplevelse.
Tankene går naturlig til diverse dystopiske, post-apokalyptiske filmer og serier der det meste av mennesker er borte, og det kun vandrer zombier rundt i gatene.
Vi er riktignok et stykke unna en slik visjon.
Men et bortimot livløst sentrum i hovedstaden forteller om omfanget av det som skjer i samfunnet vårt. Det er oppsiktsvekkende stille i gatene, selv midt på dagen. Det aller meste av serveringssteder er stengt, bare en og annen kaffebar er åpen. Butikkene er i stor grad lukket og låst. Det kjører knapt en taxi i gatene.
Noen få mennesker er ute og går. Man haster forbi hverandre på god avstand, og kaster mistroiske blikk mot andre som er ute. En del bærer ansiktsmaske.
Borte er turistene og andre nysgjerrige som vanligvis stimler rundt på slottsplassen. Gardistene står og kikker mistrøstig ut på en folketom grusplass foran Kongens bolig.
Enkelte butikker i sentrum holder fortsatt åpent, blant annet store forretninger som Steen & Strøm, butikksenteret Paleet, H&M, XXL og en del andre. Et blikk inn i lokalene gir et inntrykk av at man har åpent nærmest på trass. Det er glissent med kunder, det er langt mellom slagene på kassen. Betjeningen virker redusert i antall, og de få som jobber, ser ikke ut til å ha noe særlig å henge fingrene i.
I disse dager passer gjerne folk ekstra godt på pengene sine, og det er ikke så lett å få solgt annet enn mat og rene nødvendighetsartikler.
Da er det ikke så rart at de mange luksusbutikkene i strøket rundt Nedre Slottsgate i all hovedsak er stengt. Ytterst få drar nå til sentrum for å kjøpe en veske eller et belte til mange tusen kroner. Galopperende permitteringer, fallende aksjemarked og faresignaler om et boligkrakk gjør noe med lysten til å bla opp store beløp for saker de aller færreste egentlig har det fjerneste behov for.
Interessant nok holder likevel den eksklusive forretningen Luis Vuitton åpent, selv om det ikke ser ut til å være andre enn et par ansatte i butikken. De kikker ut mot gaten. Kanskje håper de at det skal dukke opp kunder. Kanskje er de bare glad til for at det ikke kommer inn noen potensielle smittebærere.
En ærverdig og tradisjonsrik sentrumsforretning som Ferner Jacobsen i Stortingsgaten, parallelt med Karl Johans gate, er stengt. Det samme er en rekke andre forretninger i gaten. Ikke minst er gatens prominente etablissementer Theatercafeen og Hotel Continental lukket og låst.
I området nederst i Karl Johans gate, ved Sentralstasjonen, er det også påfallende stille. En stor og folketom steinørken omgir Tiger-statuen, et typisk møtested der det alltid ellers står folk og venter på hverandre. «Vi møtes ved Tiger´n».
Kjøpesenteret Oslo City har fortsatt åpent, men på plassen foran hovedinngangen ser man lite til de flokkene av ungdommer som så ofte henger her. Man kan bare lure på hvor de har gjort av seg.
Oppsummert fremstår det Korona-rammede Oslo sentrum som bortimot steindødt. For alle butikkene var situasjonen vanskelig nok fra før, som følge av de mange påfunnene og hindringene det næringsfiendtlige, rødgrønne byrådet har utsatt butikkbransjen i sentrum for de seneste årene. Sett fra et næringsperspektiv har Oslo opplevd et vanstyre uten sidestykke i moderne tid.
Det handler om manisk stengning av gater, rasering av parkeringsmuligheter og andre «tiltak» som har fungert som ren sabotasje for virksomheter som er helt avhengige av god tilgjengelighet for publikum og kunder.
Når Korona-krisen kommer på toppen av dette, blir det bortimot umulig å drive normal butikkvirksomhet. Dermed er det kroken på døren for den ene etter den andre.
Det er fare for at en del butikker nå har stengt for godt. Når butikkene forsvinner, blir også mye av folkelivet borte. Byen kan forbli mer eller mindre «død» også etter krisen.
For det er bare i visse livsfjerne, rødgrønne politikeres fantasiverden at «yrende byliv» er noe som oppstår bare man får stengt gater og lagt ned butikker.
Kjøp Halvor Foslis nye bok her!
