Julie Dahle 
Barneverngransker Jan Myhre viser at antallet omsorgsovertakelser ble fordoblet med Inga Marte Thorkildsen som barneminister. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
Barneverngransker: – Verken før eller siden i historien har antallet omsorgsovertakelser vært så høye som den perioden SV hadde barneministrene. Statistikk viser tydelig at ytterliggående politikere og lojale fagfolk skaper trender innen barnevern.
I perioden 1991 – 2008 hadde vi barneministre fra Ap og KrF. Antallet årlige omsorgsovertakelser var relativt stabilt, og gjennomsnittet for disse årene er 869. Da Inga Marte Thorkildsen (SV) var barneminister i 2012 var antallet 1727. Økningen var på hele 98,7%, altså en dobling av antall barn som ble tatt ut av hjemmet.
I året 2009 fattet Fylkesnemndene 912 vedtak om omsorgsovertakelse. I 2013 var tallet steget til 1324, som tilsvarer en økning på 45%.
I 2018 var det 860 vedtak. Det var altså 54% flere vedtak i 2013 enn i 2018.
Perioden 2009-2013 er de eneste årene SV har hatt barneministrene i Norge, mens perioden 2014-2018 er de eneste årene FrP har hatt barneministeren i Norge. Aldri tidligere har vi sett slike svingninger i antallet omsorgsovertakelser over en tiårsperiode.
Audun Lysbakken (SV), som blir ansett for å tilhøre SVs venstreside, tok over som barneminister oktober 2009. Allerede det første året han var minister gjorde antallet omsorgsovertakelser et byks, fra 1175 til 1435. Han bestilte straks en rekke rapporter og forskning, samt nedsatte Raundalen-utvalget som utredet det biologiske prinsipp.
Lysbakken forsikret at all kunnskapen som ble hentet inn ville sette sitt preg på framtidas barnevern. Raundalen-utvalget anbefalte å senke terskelen for barnevernets inngripen, skrev Fontene. Både Lysbakkens forsikring og Raundalens anbefaling ser vi tydelig har påvirket barnevernets praksis når antallet omsorgsvedtak økte med hele 45% på 4 år.
Raundalen-utvalgets utredninger og anbefalinger var, og er, mildt sagt omstridt. I særdeleshet ble uttalelsen fra utvalgets leder påpekt som en konklusjon på sviktende grunnlag:
– Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine foreldre.
Mange mente en nedtonet betydning av det biologiske prinsipp i barnevernloven ville føre til en svekkelse av rettssikkerheten. Med overskriften «Biologi er viktigere enn Raundalen», var Ola Kristian Johansen tydelig uenig med sine partifeller i SV:
– At prinsippet ”utviklingsfremmende tilknytning” foreslås å gi forrang for det ”biologiske prinsipp” vil medføre at Norges lover og barnevernets praksis beveger seg lenger bort fra menneskerettighetene enn de er i dag.
Utsagnet er verdt å tenke på når vi i dag opplever domfellelse på domfellelse i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
Inga Marte Thorkildsen (SV), Lysbakkens arvtaker som barneminister, som satt fra mars 2012 – oktober 2013, er mest kjent for at det ble åpnet for flere tidlige omsorgsovertakelser, samt sine stadige oppfordringer om å sende bekymringsmeldinger til barnevernet. Hun er blitt lyttet til, for antallet meldinger har eksplodert, en økning på 57% fra 2009-2018.
Mange urolige over utviklingen
– Det virker som det har spredd seg en oppfatning om at barnevernet alltid skal kobles inn når et barn trenger hjelp eller bistand, sier jurist og forsker Bente Ohnstad ved Høgskolen i Innlandet til forskning.no.
– Mange bekymringsmeldinger skulle ikke vært sendt, sier Ohnstad.
Hun sier grunnløse saker tar mye ressurser for de ansatte i barnevernet. Mange foreldre som blir meldt uten at vilkårene er oppfylt, opplever det som et overgrep, påpekte Ohnstad videre.
Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch, begge sentrale i Raundalen-utvalget, tok før valget i 2013 initiativ til et opprop som skulle bidra til at Inga Marte Thorkildsen ble gjenvalgt på Stortinget. «Stem SV for barnas skyld», var overskriften i Fontene. Oppropet advarte mot blå barnepolitikk.
Men de blå vant og Solveig Horne (FrP) påpekte da hun ble minister at hun var opptatt av familienes rettssikkerhet og at vi skulle ha et barnevern der barn og familier får riktig hjelp til rett tid. Hun ville først og fremst prioritere forebyggende familiearbeid og familievernet.
Psykolog Frode Thuen hevdet i et intervju med Dagen at:
– Dette er gode og nye toner. Den forrige regjeringen var håpløs på dette området, og var totalt uinteressert i forebyggende arbeid.
Barnevernfaglig endring etter Horne (Frp)
Fagetaten og barnevernet har tydelig endret seg etter 2013. År for år har antallet vedtak om omsorgsovertakelse gått ned, og i dag er antallet vedtak igjen nede på 2008-nivå. Siden 2016, under Horne, har bl. a. kommunene Færder, Alta og Røyken på oppdrag fra departementet, testet nye måter å drive barnevern.
– Vi har kommet tidlig inn i saker og skreddersydd tiltak til barn- og unge, slik at færre må flyttes fra sine foreldre. Vi hjelper flere barn hjemme der de bor, sier barneverns leder Ida Steinrem i Færder. Hun mener et godt samarbeid mellom barnevern, foreldre og barn er nøkkelen til suksess. Barnevernet skal ivareta barnet, foreldrene og familien så de kan ha det best mulig sammen, sier hun til NRK.
Noen spør seg om barnevernet er fylt opp av folk som mener staten eier barna, siden de til stadighet gjentar «Foreldre eier ikke sine barn». Sikkert er det at i yrkesgruppene sosionomer, barnevernspedagoger og psykologer finner man godt med SV-velgere. Det er enklere og raskere å gjennomføre politikken sin i et system med likesinnede. Vi ser tydelig av statistikken at SV sin påvirkning henger igjen 2-3 etter at de forsvant. Det tok noen år før Horne fikk på plass endringer.
Tall lyver uansett ikke. Det må da være grunn til å spørre seg om SV sin trendperiode fra 2009-2013 har vært bra for barnevernsbarn og deres familier. Hvor mange barn har unødig og ulovlig blitt adskilt fra sine disse årene?
