Mediebase over norske medier utelater de alternative

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Medietilsynet lanserer mediedatabasen som ifølge tilsynet «skal gi en samlet oversikt over alle norske medier». Basen har et autoritativt preg, men er ikke komplett. Den utelater de tre alternative mediene Document.no, rights.no og Resett.no.

Med tanke på at Medietilsynet er statlig, er dette et kraftig signal.

Mediedatabasen gir blant annet informasjon om hvor nær 300 aviser holder til, hvem som eier dem, hvem som er redaktør og hvor mye mediet får i produksjonsstøtte.

Den nye tjenesten gir også en oversikt over rundt 400 lokalradiostasjoner, 30 nasjonale radiokanaler og over 30 tv-kanaler, opplyser Medietilsynet i en pressemelding.

– Det er viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i lokalsamfunnet, særlig i en unntakssituasjon som den vi er i nå, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Medietilsynet mener åpenbart at man kan holde seg oppdatert uten å følge alternative medier. Det vet Documents lesere at man ikke kan.

De alternative mediene har hatt vekst i trafikken. Det ville de ikke hatt hvis de hadde servert falske nyheter, selv om Medietilsynet synes å tro det.

Medietilsynet sier selv at basen omfatter redaktørstyrte medier. Alle de tre alternative følger Vær varsom-plakaten. Document er sågar blitt medlem av Norsk Redaktørforening. Er ikke et medlem av Redaktørforeningen verdig til å bli nevnt i Mediedatabasen?

Med tanke på at tilsynet er et offentlig organ som skal fremme mediemangfold, er dette et kraftig signal.

Medietilsynet skal bidra til å realisere staten sitt mediepolitiske mål. Våre hovudoppgåver er å fremme demokrati og ytringsfridom gjennom å jobbe for mediemangfald og kritisk medieforståing. Vi rettleier om barn og unge sin bruk av digitale medium, set aldersgrenser for kinofilm, forvaltar støtteordningar, behandlar søknader om pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.

Det er vanskelig å tolke utelukkelsen av de alternative som annet enn at de ikke tilhører og fremmer demokrati og ytringsfrihet.

Dette lukter sensur lang vei. Det er en krigserklæring til de flere hundre tusen som leser alternative medier.

Vi blir alvorlig bekymret for virkelighetsoppfattelsen til Medietilsynet. Tror tilsynet virkelig at de alternative kan ties i hjel?

Enda mer alvorlig er hva det sier om Medietilsynets oppfattelse av demokrati.

Vårt demokrati bygger på representasjon. De alternative mediene representerer etter hvert en betydelig velgergruppe. Disse skal altså ikke få lov til å være medlem av det gode selskap? Deres meninger er ikke velkomne? Har Medietilsynet tenkt over implikasjonene av et slikt valg?

Som leser bør du kjenne din besøkelsestid, ellers blir du sittende igjen med MSM.