La oss et øyeblikk gjøre det tankeeksperiment at en etnisk norsk mann hadde satt fyr på to moskeer i Norge og utbrent den ene av dem, samt at han i politiavhør hadde innrømmet saken og lagt til at det var fordi han var sint for all islamterroren i Europa de siste årene.

Er det noen som tviler på at samtlige medier ville ha slått det stort opp, med opplysninger om både etnisiteten og motivasjonen? Neppe. Sannsynligvis ville også navnet blitt offentliggjort forholdsvis raskt.

Ikke bare dét: Vi ville ha fått vegg til vegg-dekning av saken i dagesvis. Det ville ha kommet politiske reaksjoner, moralisering i debattprogrammer, krav om ideologisk oppvask og jakt på dem som åpent målbærer flertallsoppfatningen blant nordmenn om at islam ikke hører hjemme i Norge.

Når den 28 år gamle mannen fra islambeltet som var sint fordi en «norsk mann» hadde satt fyr på Koranen, derimot nyter en perfekt inkognito-tilværelse, kan det kanskje påstås å ha sammenheng med koronakrisen. Alt annet kommer liksom i bakgrunnen. Men aldri i verden om to moskébranner med en anti-islamsk norsk brannstifter ville ha blitt til de grader oversett.

I skrivende stund er det et ørlite mindretall av norske medier som har gjengitt NTB-meldingen om saken som nevner Koranen, en oppdatering som forøvrig skjedde etter tips fra Document – blant disse TV 2, Nettavisen og ABC Nyheter.

NRKs distriktskontor har oppdatert sin egen sak etter at Koranen kom ut av sekken, men saken er ikke heist opp av NRK nasjonalt. Den er heller ikke omtalt i VG eller Dagbladet, og Aftenposten har kun en raskt oversett notis på nett. Ingen nevner at siktede har utenlandsk opprinnelse.

På papir er det tilsynelatende ingen andre saker enn en i Vårt Land mandag. Lykke til med forsøket på å få fatt i den.

For folk som er så lite interessert i å holde seg informert at de ikke leser Document, behøves det altså bortimot en etterretningstjenestes antenner for å oppdage at en islamsk motivert mann med utenlandsk bakgrunn har tent på to kirker i Norge.

Hvis det fantes et fagfelt som het journalist-psykologi, ville en fagperson på området kanskje spørre seg hva som foregikk oppe i hodet på journalistene hos henholdsvis NRK Innlandet og NTB da disse skrev de to første meldingene om siktedes tilståelse. Der sitter de altså på hvert sitt kontor og leser den samme fengslingskjennelsen fra Hedmarken tingrett, og hopper sannsynligvis høyt i stolen både når de leser navnet og motivasjonen.

Hva er det som gjør at begge to utelater både islam-motivasjonen og det at siktede åpenbart har bakgrunn fra islambeltet?

De styres av et kollektivt overjeg som Over-Norge har programmert hodene deres med. Det handler om et hjernevirus, langt mer smittsomt enn koronaviruset, som har tatt bolig i hodene på nesten alle journalister i Norge. Overjeg-et sier: Du skal ikke sette islam eller muslimer i et dårlig lys.

Resultatet er at norske medier er underkastet islam, slik Over-Norge er det i sin alminnelighet. Og idet de er underkastet islam, forsvarer de islam. På et vis har de egentlig konvertert, for når det kommer til stykket, er man det man forsvarer. Den som risikerer livet for Norge, er moralsk sett å anse som norsk.

Journalistene har en litt annen etikk. De risikerer Norge for islam i stedet. Men de forsvarer islam like fordømt. Også de er i praksis det de forsvarer.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!