– Verden blir ikke den samme igjen

En mann som kjøper kaffe i Bangkok den 20. mars 2020, får den servert på avstand i en liten tralle som flyttes ved hjelp av et tau. Foto: Chalinee Thirasupa / Reuters / Scanpix.

Alle ser frem til den dagen de smitteforebyggende tiltakene ikke lenger vil være så drastiske, men normaliteten vi kjente, vil ikke bli helt gjenopprettet: Noen ting vil aldri igjen bli som før, spår MIT Technology Reviews redaktør Gideon Lichfield.

Bakgrunnen for spådommen er vissheten om at epidemien lett kan blusse opp igjen én eller flere ganger i løpet av et tidsrom på et år eller to, og kanskje fra tid til annen kreve kortere tids nedstengning av samfunnet på ny – om så bare lokalt.

Men for å hindre nye utbrudd, vil den sosiale distansen mellom folk forbli større helt til koronaviruset ikke lenger er en trussel mot folkehelsen, mener Lichfield. Da vil nye vaner ha fått fotfeste. «We’re not going back to normal», hevder han.

Social distancing is here to stay for much more than a few weeks. It will upend our way of life, in some ways forever.

To stop coronavirus we will need to radically change almost everything we do: how we work, exercise, socialize, shop, manage our health, educate our kids, take care of family members.

We all want things to go back to normal quickly. But what most of us have probably not yet realized—yet will soon—is that things won’t go back to normal after a few weeks, or even a few months. Some things never will.

Det er nå utbredt enighet om behovet for å flate ut smittetoppen for ikke å få helsevesenet til å kollapse, konstaterer redaktøren for det innflytelsesrike teknologitidsskriftet. Og det behovet kan dukke opp igjen når epidemien kommer tilbake i bølge nummer to, slik den sannsynligvis vil gjøre. Da kan bestemte sett med smitteverntiltak iverksettes straks ved behov, skriver Lichfield.

Forskere ved Imperial College hevder at det ikke vil være nok å øke antallet intensivplasser i helsevesenet. Også ved senere epidemibølger antas sosial distanse å bli nødvendig for å holde smittespredningen under kontroll. Slike tiltak vil dermed kunne slås av og på ved behov.

Lichfield er ikke snau i sin spådom: Dette er ikke en forbigående forstyrrelse, men starten på en helt ny måte å leve på, hevder han.

Det er stedene hvor folk samles som etter hans oppfatning vil se de største forandringene, og det vil gjelde

restaurants, cafes, bars, nightclubs, gyms, hotels, theaters, cinemas, art galleries, shopping malls, craft fairs, museums, musicians and other performers, sporting venues (and sports teams), conference venues (and conference producers), cruise lines, airlines, public transportation, private schools, day-care centers.

Kanskje man må begrense adgangen til treningsstudioer ved å innføre timebestilling, spekulerer Lichfield. Kinosetene kan tenkes å bli flyttet lenger fra hverandre, eller for den del stolene i et møterom. Eller det kan bli et krav om å dokumentere at man er usmittet og ikke har hatt kontakt med smittede for å få reise med kollektivtransport eller komme inn på arbeidsplasser, restauranter eller i offentlige bygninger.

Myndigheter kan også finne på å overvåke sine borgere for å motvirke smittefarlig adferd:

We can see harbingers of this in the measures some countries are taking today. Israel is going to use the cell-phone location data with which its intelligence services track terrorists to trace people who’ve been in touch with known carriers of the virus. Singapore does exhaustive contact tracing and publishes detailed data on each known case, all but identifying people by name.

Vi kommer til å tilpasse oss disse tingene slik vi alt har gjort det med terrorforebyggende tiltak, mener Lichfield. Det kommer til å gå ut over de svakeste, forventer han: Det vil bli stilt en rekke krav til fullverdig samfunnsdeltagelse, og ikke alle vil klare å innfri dem.