Hans Rustad 
Det er et streif av putinisme over Mette Frederiksen i Danmark og Monica Mæland i Norge. De er jernkvinner i en feminisert tid.
Hvem sier at det maskuline må komme fra menn?
Vi har Margaret Thatcher og Angela Merkel, som ikke har sluppet til noen rivaler.
Mette F.s tvangslover har gått hjem hos danskene. De har ventet på handlekraft i årtier. Endelig. Koronaen tillater myndighetene å gjøre ting som tidligere ville vært utenkelig: Stengning av grenser, kontroll av borgerne. Vide fullmakter til politi og sikkerhetstjenester.
Erna sa lørdag kveld, etter at den norske unntaksloven var gått igjennom i Stortinget:
– Det var ikke et forsøk på statskupp, det var et forsøk på å få hverdagen til folk til å fungere. Nå tror jeg at vi har fått de hjemlene vi trenger, sa Solberg etter at Stortinget hadde stemt over loven første gang lørdag.
Det er interessant at Erna bruker ordet «statskupp». Kritikken må ha gått inn på henne.
Hun forsvarer seg med at hun ville få hverdagen til å fungere for folk flest. Dermed bruker hun det mest kjente argumentet for å forsvare fascismens maktovertagelse i Italia i 1922: Togene gikk igjen i rute.
To ting har vært oppsiktsvekkende: Regjeringens grep etter makt ved dekreter, og det at disse maktgrepene har vært populære.
Folk har følt at endelig skjærer politikerne igjennom.
Hvilke forventninger skaper regjeringen? Nå som grensene er lukket, er det ikke bare å åpne dem igjen. Har København og Oslo tenkt igjennom det? Hva kommer etterpå?
Hvor mye lever de også i et interregnum, på en mellomstasjon? Er de på vei til noe nytt, eller tror de at vi skal reversere til slik det var før koronaen?
Mye tyder på at det ikke kommer til å skje.
Så hva vil bli nytt? Statens makt vokser. Den vokser for hver bedrift som må be om hjelp.
Den vokser for hver kontroll med borgerne, hvor de er og hva de gjør. Til enhver tid.
Koronaen er det perfekte påskudd til å få folk til å godta en invasjon av den personlige sfære. Alt skjer i smittebekjempelsens navn.
Bare dét burde få alarmen til å gå når det er snakk om fullmaktslover.
Ut fra den nasjonale historie blir fortellingene forskjellige: Mette F. kan trekke veksler på dansk historie. Danmark har et kongehus som er mer ærefullt og rikt. Det har en sterkere embetsmannsbevissthet. Mette F. har en stabssjef, Martin Rossen, som opptrer som en sort kardinal. Han har fått ministerstatus, hvilket ingen annen tidligere har hatt. Det er noen nye anslag i Mette F.s regjering:
Magt er nøgleordet. Bag de salvelsesfulde klichéer fra den socialdemokratiske spinmaskine lå en kerne af noget helt andet, nemlig en indædt vilje til magt. Mette rimer på Margrethe, den går rent ind hos folket, og den har de regnet godt ud i bedste sendetid. Mette rimer på Majestæt, men Mette rimer også på magt. Og på Martin, Martin Rossen, manden, der trækker i trådene i det socialdemokratiske regeringsapparat, der har trawlet embedsværket igennem for eventuelle dissidenter i det, man kunne kalde Den Store Udrensning.
Norge har en annen historie. Der Norge mangler adel, har vi pietisme og sosialdemokrati, jantelov og en uvilje mot intellektualisme. I stedet mobiliseres Den store fortelling om Den nasjonale dugnad. Fra å ha vært et perifert ord som dekket fotball og basar, er det nå blitt selve det nasjonale slagordet, det som forplikter alle.
Det har noe vemmelig orwellsk ved seg. Jo mer man snakker om dugnad, jo mer får det et helt nytt innhold.
Mette F. og Erna/Monica kommer fra forskjellige innfallsvinkler, men havner på samme konklusjon, som er å definere makten på egne premisser.
Obamas stabssjef Rahm Emanuel sa at man aldri måtte la en krise gå til spille. Mette F. følger oppskriften:
for der er nu ikke noget som en krise, der kan styrke magtens jerngreb.
Vi er ikke alene om å oppfatte at sosialdemokratiet tar en autoritær retning. Lars Trier Mogensen, kommentator i Information:
»Der er sket en militarisering af dansk politik. Lige nu er der reelt ingen bremseklodser for, hvad statsminister Mette Frederiksen (S) kan tillade sig at gøre i coronabekæmpelsens navn,« konstaterer Trier, men hvad, det gør vel ikke noget? Mette siger, hun er stor fan af folkestyret, og så må det jo passe, selv om meget egentlig tyder på det modsatte. Men vor milde moder lyver vel ikke for os? Og som George W. Bush kunne svare 9-11 på alle spørgsmål i resten af sin regeringstid, vil Mette Frederiksen fra nu af kunne sige corona, hver gang nogen kommer for tæt på og stiller nasty questions.
Koronaen rykket oss ut av normaliteten. Våre politikere har introdusert oss for noe helt nytt. Det kom helt uventet på oss.
Det Danmark og Norge vi våkner opp til etter koronaen, kommer ikke til å være det samme.
Og hvis sosialdemokratene i disse landene er i stand til et slikt sprang, hva da med Sverige?
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
