Forhandlingene med opposisjonen om beredskapslover begynte tirsdag. Regjeringen ønsket at de skulle gjelde ut 2021, men det gikk ikke opposisjonen med på. Det fikk holde med et halvt år, og hver gang loven benyttes, skal regjeringen gi Stortinget beskjed.

Et mindretall på en tredjedel av Stortinget kan oppheve loven.

Regjeringen ønsket at loven skulle gjelde ut 2021, men det sa Stortinget nei til, skriver Dagbladet.

Opposisjonen fikk gjennomslag for at den kun skal gjelde i seks måneder. Heller ikke forskrifter gitt etter loven kan vare lenger enn dette. Det er også lagt inn flere andre punkter som skal sikre at fullmaktene ikke misbrukes: Regjeringen må gi melding til Stortinget hver gang de benytter seg av fullmakten til å gi nye forskrifter. Og loven kan oppheves med støtte fra en tredel av stortingsrepresentantene.

– Jeg mener det gir en god avveining av behovet for raske og effektive beslutninger og Stortingets rolle som landets lovgiver, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H). (NTB)

Regjeringen begrunner loven med at smittevernloven som man hittil har benyttet, ikke er anvendbar på områder som har med NAV-støtte, frister osv. å gjøre.

«Den nye loven gir myndighetene mulighet til å vedta nødvendige regler der det i dag ikke finnes gode nok grunnlag for å gi slike regler. Det er for eksempel behov for å gjøre endringer for å sikre at folk ikke mister velferdsytelser, at domstolene skal kunne opprettholde sin kritiske samfunnsfunksjon, at ikke frister og saksbehandlingsregler står i veien for de nødvendige tilpasninger til krisen», heter det i pressemeldingen. (NTB)

Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!