Oversiktsbilde Johan Sverdrup feltsenter. Johan Sverdrup er det tredje største oljefeltet på norsk sokkel, med forventede ressurser på 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
Den siste tids hendelser viser hvor virkelighetsfjerne alle som vil stenge ned norsk oljeproduksjon er. Faktum er at ensidig norsk nedstenging av oljeproduksjonen ikke vil påvirke det totale oljeforbruket. Alt snakket om nedstenging er kun en oppvisning i manglende forståelse av det globale oljemarkedet.
Som følge av koronavirusets utbredelse begynte etterspørselen etter olje å avta. For å stabilisere oljeprisen og motvirke et kraftig fall i denne, ønsket Saudi-Arabia og OPEC-landene å innføre kutt i produksjonen. Russland og OPEC-landene ble imidlertid ikke enige, de signaliserte i stedet en priskrig gjennom å øke produksjonen, og dette ble starten på det kraftige fallet i oljeprisen vi har sett de siste ukene.
Normalt vil et fall i oljeprisen gi husholdningene besparelser via lavere drivstoffutgifter. Men denne gangen har koronaviruset vært med på å forsterke nedturen, fordi husholdningene både konsumerer mindre olje (bl.a. hjemmekontor, få flyreiser) og samtidig sparer penger på grunn av økt usikkerhet i verdensøkonomien. Det kraftige oljeprisfallet truer derfor økonomien i land som er netto oljeeksportører og ikke minst alle selskaper tilknyttet energisektoren.
Vi kan dra følgende lærdom av de siste ukers hendelser:
Verden har mer enn nok olje. USA, OPEC-land, Russland og mange andre kan når som helst oversvømme markedet med mer olje, om de ønsker det. Hvis Norge velger å redusere sin produksjon, vil denne reduksjonen umiddelbart bli kompensert ved at andre oljeland skrur opp produksjonen noen hakk.
Velger Norge allikevel å utfase oljeproduksjonen innen 2030, vil dette kun være av symbolsk betydning og til enorm skade for nasjonaløkonomien, velferden, pensjonen og din og min lommebok. Det vil ikke ha noen effekt på utslippet av CO2 så lenge andre land kompenserer bortfallet av norsk oljeproduksjon.
Skal en nedstenging av norsk sokkel i det hele tatt ha noe for seg fordi man ønsker å redusere utslippet av CO2, må en slik stenging skje simultant med at andre oljeland også stenger ned. Men dette er selvsagt ikke realistisk, og ensidig, norsk nedstenging vil være en samfunnsøkonomisk og sosial selvskading av episke dimensjoner.
Norges oljeproduksjon målt i antall fat pr dag var i 2018 på 1,9 % av den totale verdensproduksjonen. Selv om vi stengte produksjonen tvert i dag, ville dette altså ikke bidra til å påvirke etterspørselen eller redusere utslippet av CO2.
Regjeringens «Klimakur 2030» har utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosents reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Det er høyst tvilsomt om denne kuren lar seg gjennomføre uten at Norges nasjonaløkonomi svekkes kraftig. Ser man på oljeproduksjonen isolert, gir et slikt tiltak ingen mening, heller ikke om man skyver horisonten til 2050.
Olje er et verdensmarked med aktører som er mange ganger større enn Norge, og der Norges innflytelse er forsvinnende liten. Dette verdensmarkedet har nå vist de virkelighetsfjerne politikerne, klimabrølerne og skolestreikene som ønsker å skru igjen oljekrana for godt, at de ikke bygger sin politikk og sine meninger på rasjonelle argumenter og realistiske tiltak.
