Italiensk forskerteam estimerer smittetoppen til 23.–25. mars

Helsepersonell i vernedrakter flytter en koronapasient fra intensivavdelingen ved Gemelli-sykehuset i Roma den 16. mars 2020. Foto: Policlinico Gemelli via Reuters / Scanpix.

Det siste døgnets data fra det italienske sivilforsvaret viser at den prosentvise veksten i antall personer som har testet positivt for koronaviruset, fortsetter å synke – om enn ikke så raskt.

Antallet påviste smittetilfeller er nå økt til 31.506, hvilket er 3526 flere enn i går, svarende til en økning på 12,6 prosent. I omvendt kronologisk rekkefølge var de tilsvarende økningene i løpet av døgnene i forveien på henholdsvis 13,1 %, 17,0 % og 19,8 %.

Målt i antall tilfeller er økningen nokså lineær de siste fem døgnene, hvilket alt tatt i betraktning burde bære bud om at en begynnende utflatning ikke er så mange dagene unna.

Om man ser på utviklingen dag for dag, virker det ikke sannsynlig at det kommer noen kraftig økning i antallet nye tilfeller pr. dag:

Et tverrfaglig forskerteam av virologer, systemteoretikere og informatikere ved Universitetet i Genova har da også dristet seg til å estimere at smittetoppen, målt i antall nye positive tester pr. dag, vil innfinne seg innen 23.–25. mars.

Fra atriet ved Palazzo dell’Università i Genova. Foto: Sailko / Wikimedia Commons.

Teamet har tatt i bruk en matematisk modell som også tar i betraktning italienernes adferd, skriver La Repubblica. Modellen de bruker, har allerede gitt gode estimater for neste døgns utvikling, opplyser Roma-avisen.

Professor Flavio Tonelli er spesialist på simulering av komplekse systemer ved Universitetet i Genova, og har hatt hovedansvaret for utvikling av modellen sammen med professor i infeksjonssykdommer Andrea De Maria. Tonelli understreker at krisetilstanden vil vedvare en tid etter smittetoppen, hvilket er ensbetydende med at de smitteforebyggende tiltakene ikke kan avvikles på en god stund ennå.

Historiske data har ikke vært nok til å utvikle denne modellen, ettersom lignende smitteforebyggende tiltak ikke har vært iverksatt før, selv om ferske data fra Kina også har vært til hjelp. Modellens prediksjoner har hittil hatt en feilmargin på under ti prosent for alle relevante kliniske tidsserier.

Dette er naturligvis ingen garanti for at modellen vil fortsette å treffe like godt, men den føyer seg inn i rekken av indikasjoner på at krisen i første omgang vil vare i uker snarere enn i måneder.

Det betyr nok ikke at normaltilstanden er gjenopprettet om to måneder. Generelle forsiktighetsregler utenom det vanlige vil utvilsomt måtte praktiseres av alle i lang tid etter at en slags normalitet er gjenopprettet.

Helsemyndigheter i andre vestlige land vil helt sikkert kunne dra god nytte av de italienske erfaringene. I så fall kan man kanskje nære håp om at dette ikke blir den massakren mange har fryktet.