Karl Johan fredag 13. mars. Vårlyset overskygges av det vi vet: årsaken til at byens hovedgate er folketom. I midten et symbol på en annen unntakstilstand som vi har vennet oss til fordi det ikke er opp til oss å gjøre noe med den. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Det var uttrykket som ble brukt i NRKs morgensending tirsdag, og det oppsummerer hva som foregår: Vi har ikke bare fått kastet et nytt virus på oss. Vi styres også av folk som ikke nøler med å ta i bruk tiltak vi aldri har opplevd i fredstid. Vet de hva de holder på med?

Det blir stadig tydeligere at det gjør de ikke.

Når jeg hører Bent Høies tørre stemme, blir jeg ikke beroliget.

Nå snakkes det om at skolene kan holde stengt frem til sommeren! Uten at det blir spurt: Er det overhodet gjennomførbart?

Myndighetene later som de har kontroll, men har de det?

I Italia hører vi fra Terracina, sør for Roma, at det står en politimann utenfor butikken. Han sørger for at bare én og én kunde slipper inn. Da viser du at dette er alvor.

I Oslo holdt IKEA alle varehus åpne som normalt. IKEA er som en varmestue for innvandringsfamilier i Groruddalen. Når barna har fri, tar du dem med dit, som til et slags Disneyland. Tusenvis av mennesker passerer gjennom IKEA på en dag.

Dette er som et stort hull i den smittemuren man later som er intakt.

Heimevernet settes inn for å jage folk ned fra hyttene sine, men for et av Oslos største varehus er det business as usual.

Tillit er noe konkret

Myndighetene har tillit bare så lenge de er konsistente, åpne og ærlige. Det betyr ikke at de må si alt. Men de må ikke lyve.

Av en eller annen grunn er det viktig å stanse grensehandelen. En politimester fikk spørsmål om hvorfor, og svarte at det var fordi det er så mange svenske helsearbeidere som jobber i Norge, og hvis de må stå i kø, vil de få problemer med å komme på jobb.

NRK-journalister stiller ikke et drepende motspørsmål, men spiller med.

Mediene er blitt aktører i et stort sosialpolitisk eksperiment: Hvordan håndterer man befolkningen i en krisesituasjon?

Thor Gjermund Eriksen går på Forsvarets høgskole. Der er denne type scenarier viktige. NRK har alltid vært tiltenkt en viktig rolle i en samfunnsmessig unntakstilstand. Nå er det noen ekstra tilleggsfaktorer: Hvordan kontrollere opinionen?

Utlendinger

En virusepidemi som kommer utenfra, byr på mange «utfordringer». Norske medier har brukt ordet «utlendinger» på en måte som ville vært utenkelig for bare kort tid siden. Bildene av Heimevernet som avviser folk på OSL, innstilling av flyruter og ferger – alt skaper en følelse av en trussel som kommer utenfra. Hvordan hindre at denne smitteberedskapen ikke forplanter seg til innvandringsfeltet?

Den tematikken har overhodet ikke vært berørt av mediene. Når vi hører at asylsøkere kan søke asyl som før, viser både politikere og medier en skjødesløshet som er oppsiktsvekkende. Skal denne trafikken pågå som før, uberørt av smittefare?

Kontroll over informasjonsflyten

Epidemien er et stort eksperiment i sanntid, og kontroll med informasjonen er avgjørende for å holde opinionen i ro. Øvrigheta hamrer inn en lojalitet som alternative medier ikke deler. Myndighetene og hovedstrømsmediene utgjør en enhet, dette er kriseplaner som går tilbake til den kalde krigens dager.

Men dagens situasjon er annerledes. Det er motsetninger og uenigheter innad i samfunnet som er minst like dype som under den kalde krigen, og de omfatter alle samfunnsborgere. Dette gjør myndigheter og medier potensielt nervøse.

Derfor har anklagene om at alternative medier sprer falske nyheter, en hensikt. Det skal undergrave deres legitimitet og troverdighet.

Vi er kommet i den paradoksale situasjon at den utøvende makt ikke kan leve med at den fjerde statsmakt er fri og uavhengig.

Hvorfor ikke? Fordi den politiske eliten betrakter Norge som en befolkning, ikke som en nasjon. Befolkningen er alle som bor lovlig i Norge. Nasjonen er dem som har fått Norge inn med morsmelken. Glimrende beskrevet av Mimisbrunnr i kronikken Nasjonen og folket er ikke det samme som staten og befolkningen.

Det er en grunn til at Erna degraderte sin egen familiehistorie til samme nivå som en nykommers: Hun abonnerer på et annet fellesskap enn oss nordmenn: Det globale fellesskap. Derfor må nordmenns kulturelle og religiøse røtter svekkes, og identiteten flyttes fra det nasjonale og over på en annen type gruppeidentitet, seksuell hyperidentitet og rase. Også religion er en form for rase, ifølge Erna.

Det er systematikk i galskapen. Og de som er motstandere, er et «sammensurium». Erna har på kort tid klarlagt hvor hun står.

Reaksjonene var så sterke at hun måtte erkjenne at de utgjør et betydelig antall, og at hun kunne uttrykt seg annerledes.

Arkitekter

Men bottom line er at Erna og hennes kolleger satte i gang et gigantisk eksperiment lenge før viruset oppsto: En omdanning av nasjonen til en «befolkning». Dét har Gro, Jens, Kjell-Magne og Erna gjort uten mandat fra folket. De har lekt med nasjonens fremtid uten å spørre dem som eier den: det norske folk.

Det er ikke disse yrkespolitikerne som eier nasjonen og dens historie, det er de som lever og deres forfedre.

Men, kjære leser, da er det også opp til oss å ta vare på den.

Vesteuropeiske og liberale politikeres revolusjonære endringsvilje er av en karakter som vi må til kommunismen for å finne maken til. Bolsjevikene ville skape et helt nytt samfunn og et nytt menneske, og var villig til å bruke enhver metode for å oppnå det.

De gjenstridige

Eliten har oppdaget at det ikke går så bra og så lett som de trodde. De føler seg langt mer truet av gjenstridige europeere og amerikanere enn av muslimer som vil omdanne samfunnet til å bli islamsk. Ikke si at det er «urettferdig». Det er logisk. Erna og Angela er langt mer truet av borgere som elsker landet, for de vet at disse følelsene stikker dypt. De kjenner også på at deres tilhengere ikke har samme dype lojalitet.

Denne konflikten er antagonistisk, dvs. uløselig. Én part vil vinne, den andre tape. Den slår inn i alt som skjer.

Nå feier en epidemi inn over Vesten, og de samme myndighetene som har gått i gang med å demontere nasjonen, skal løse et smitteproblem av ukjent omfang.

Den lettvinthet med hvilken lederne stenger skoler og permitterer arbeidstakere har noe av det samme voluntaristiske, improviserte, lunefulle og ustabile ved seg som importen av millioner av mennesker med en fremmed kultur.

Voluntaristisk betyr at man tror på sin egen vilje, at man kan gjøre hva man vil. Barn tror at ønske og resultat er identiske. Voksne vet at det ikke er slik.

Makt

Forvandlingen av nasjon til befolkning kan kun skje ved en type maktpolitikk som med fast hånd dirigerer menneskene dit makten vil, uten at de helt forstår hva som foregår. Sentraliseringen av Norge er et ledd i denne prosessen.

Myndighetene har nå satt i verk et nytt eksperiment, denne gang overfor en motstander de ikke forstår og kjenner. Dét legger et ukjent antall x-faktorer inn i ligningen.

Men styringsviljen er den samme. Den har gått dem i blodet.

Det er derfor det snakkes så mye om tillit.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!