«Bygdedyret har våknet»

Nesfjellet i Hallingdal er et av Sør-Norges mest populære hytteområder. Nå stenges også det ned, men flere hytteeiere fortviler over at de må reise hjem. Foto: Nesbyen Alpinsenter AS

Frykten for korona-smitten har fått «den nasjonale dugnaden» til å slå sprekker. I Hallingdal hetses nå hytteeiere for at de er på hyttene sine.

Fredag 13. mars gikk ordførerne i Hallingdal sammen med en oppfordring, ikke bare om at hytteeiere skulle holde seg i sine hjemkommuner, men også at hytteeiere skulle reise hjem fra fjellet.

Helsedirektør Bjørn Guldvog kom senere på fredagen med en oppfordring om at folk må avstå fra å reise på hytta. Guldvog kom med følgende begrunnelse:

«Hensikten er å ikke spre smitte fra lokalsamfunn til lokalsamfunn. Det kan være nok med én person som er smittet. Det å føre til smitte i et lokalsamfunn er uheldig. De små kommunene har også mindre helseressurser.»

Etter nyhetsoppslaget fra Hemsedal har flere lokale aktører i hyttekommuner begynt å ta saken i egne hender, og iverksetter tiltak for å forsøke å hindre at hytteeiere får bruke egen eiendom. De varsler at de ikke vil overholde sine forpliktelser overfor hytteeierne, for eksempel ved å unnlate å brøyte veiene.

Folk tar seg til rette

Pr. i dag har ingen (!) myndighet til å hindre allmenn ferdsel innad i landet, ikke engang politiet. Her burde kanskje myndighetene gå ut og informere om at slike lokalt iverksatte tiltak skal komme fra rette myndighet, og at det ikke er fritt frem å hindre folk i å bruke egne hytter. Det er også neppe lurt å slutte å brøyte veiene, eller forsøke å hindre allmenn ferdsel, som enkelte har uttrykt at de kommer til å gjøre.

Alle overordnede myndigheter har et generelt ansvar for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Kommunen vil i dette tilfellet ha en forpliktelse til å drifte veiene forsvarlig. Hvor er hjemmelsgrunnlaget til å iverksette slike lokale tiltak?

Det er viktig å huske på at man risikerer å bli holdt ansvarlig ved ulykker eller hendelser. Én ting er at lokale myndigheter vurderer eventuell ekstrabelastning på helsetjenesten, og gir råd deretter. En annen ting er å nekte folk å reise til egne hytter, og at lokale iverksetter tiltak som fysisk hindrer dette. Paradoksalt nok kan slike lokale tiltak være et hinder for at en eventuelt syk person faktisk forlater kommunen og får helsehjelp i hjemkommunen.

Det er klart at ved et utbrudd kan det være problematisk for helsetjenesten, men dersom friske mennesker reiser på hyttene og holder seg isolert, så vil dette kanskje være en fordel fra et smittevernperspektiv. Avstandene er større, og det er bedre muligheter for å holde seg unna folk.

Dette forutsetter selvfølgelig at hytteeiere holder seg mest mulig hjemme på hyttene, på samme måte som man ville gjort i byen. Hvis folk reiser hjem dersom de får symptomer eller blir syke, er det uproblematisk å oppholde seg på egen hytte, og man vil ikke belaste lokal helsetjeneste.

«Bli der du er»

Man kan dernest stille seg spørsmålet: Er det egentlig et godt råd at folk ikke skal reise på hyttene sine? Det er velkjent at i befolkningstette strøk er smittespredningen større. Det antas å ha vært en av årsakene til at smittespredningen har vært så voldsom i Italia. Er det derfor ikke egentlig et bedre råd at så mange som mulig reiser fra byene og isolerer seg på hyttene sine? Da vil smittevernet også i byene bli forbedret, ettersom de som ikke kan reise bort, vil få bedre plass og sannsynligheten for smitte går ned.

Hvis myndighetene på et tidligere tidspunkt isteden hadde oppfordret folk til å reise på hyttene sine og holde seg isolert, ville kanskje ikke spredningen vært så stor som den er i dag. Nå som mange allerede har flyttet på seg, vil vel det beste rådet være: «Bli der du er».

Denne saken illustrerer hvordan lokalpolitiske interesser settes opp mot det nasjonale fellesskapets interesser. Dette er en pandemi, altså et virus med globalt omfang. Hvor har det blitt av lokalsamfunnets solidaritet med byene og resten av landet? Utvikling av hytteområder har tjent lokalsamfunn og næringsinteresser i utallige hyttekommuner. Hytteeiere legger igjen millioner av kroner i butikker og detaljhandel, som bidrar til å sikre arbeidsplasser og opprettholde lokalsamfunnet og kommunale tjenester.

Hytteeiere kan i disse dager rapportere om ufine kommentarer i sosiale medier, og følelsen av å bli trakassert og bedt mer eller mindre om å pelle seg vekk. Enkelte kommentarfelt har hatt tendenser til «lynsjestemning». Hytteeiere er altså velkommen til å bruke kapital og investere i kommunen, men blir nå vist en kald skulder i en vanskelig situasjon. Bygdedyret har våknet, og hytteeieren har blitt «den andre».

Nå er det «vel hjem» og velkommen tilbake – med eiendomsskatten din.