Krisedårlig krisepakke fra Regjeringen

Statsminister Erna Solberg (H), finansminister Jan Tore Sanner (H), Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legger fram tiltakspakke i forbindelse med koronaviruset, fredag 13. mars 2020. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Regjeringens økonomiske «krisepakke» kan komme til å bety enda mer krise for næringslivet i Norge. Tiltakene som ble presentert fredag har en ramme på 6,5 mrd kr og forfatterne synes å mangle elementær økonomisk innsikt.

Den danske krisepakken som kom tidligere denne uken var til sammenligning på 181.5 mrd norske kroner. Solbergs nye tiltak er smålige.

La oss begynne med tirsdagens famøse forslaget om at underskudd i 2020 kan føres mot overskudd fra 2019 og tidligere år. Dette er ikke et kortsiktig tiltak.

Tiltaket gjelder for underskudd på inntil NOK 30 mill i 2020, som gir en maksimal skattereduksjon på 6,5 mill for de bedrifter som har underskudd av denne størrelse. Beløpet skal utbetales ved skatteoppgjøret 2021, dvs om mer enn ett år.Forklart slik på Regjeringens egne sider, med vår uthevelse:

Regjeringen foreslår en midlertidig adgang til å tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av selskapsunderskudd i 2020 mot beskattet overskudd de to foregående årene. I dag må slike underskudd fremføres og trekkes fra mot fremtidige overskudd. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjøret i 2021. (Regjeringen.no)

Kjekt å vite for de bedriftene som innen våren 2021 har opphørt å eksistere!

Deltidsjobbende finansminister

Det er tydelig at finansminister Jan Tore Sanner aldri har vært i det normale arbeidslivet, men oppholdt seg i et beskyttet politikermiljø hele sitt arbeidsaktive liv. Med «Deltidsjobber innen salg og tjenesteyting (under studietiden)» som eneste yrkeserfaring på CV’en utenom politikken, er det kanskje ikke rart at finansministerens foreslåtte tiltak er et «musepiss i havet». Rammen på 6,5 mrd er stort sett kostnader med kortere arbeidsgiverperiode ved permittering, og bortfall av Avinor-avgifter. De andre tiltakene er puslete.

– Vi vet ikke hvor lenge det vil vare, eller hvor store konsekvensene blir, men vi vet det blir verre før det blir bedre, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) under pressekonferansen fredag.

– Tiltakene skal være målrettede, effektive og midlertidige, sa han.

Regjeringen endrer blant annet permitteringsreglene slik at staten tar det meste av regningen. Perioden arbeidsgiver betaler, blir redusert fra 15 til 2 dager.

Det blir dessuten en midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020 og en midlertidig oppheving av samtlige lufthavnavgifter til og med 30. juni. (NTB)

Tiltakene for å bedre situasjonen for flyselskapene er stort sett unyttige. Flyseteavgiften betales stort sett av passasjerene og ikke flyselskapene. Avinoravgiftene er en skatt som ikke burde vært pålagt drift av norsk infrastruktur. Er det ikke passasjerer med flyene blir disse innstilt, og dermed ingen avgift.

Betalingsevne – hva er det?

Sanner understreket at dette er første av tre faser med tiltak. I fase to vurderes det midlertidig utsettelse av arbeidsgiveravgift og innbetaling av forskuddsskatt for bedrifter. (NTB)

Utsettelse av innbetaling av forskuddsskatt på 45 dager er ikke løsningen for hardt pressede selvstendig næringsdrivende. Det Sanner kaller for bedret likviditet gjelder i dag, men uten inntekt må selvstendige bruke pengene til livsopphold. Når det utsatte skattekravet kommer, er likviditeten oppløst i tynn luft.

Dette tiltaket koster ikke staten annet enn tap av små renteinntekter. Går virksomheten med tap, kan det søkes om nedsatt eller bortfall av forskuddsskatt og dermed vil skattekravet falle bort i sin helhet. Dette er et tiltak som allerede eksisterer.

Bankene vil øke sine marginer

Sanner frir til bankene som skal legge denne balanseforbedringen til grunn for en endret kredittvurdering. Sanner glemmer at bankenes første kriterier for å innvilge utvidet kreditt er betalingsevne. Denne er ikke tilstede når inntektene i nå-situasjonen faller bort. En ny ligning av 2019 har liten betydning. Er underskuddet på 30 mill i 2020 er det tvilsomt at bankene vil gi lån på grunnlag av dette tiltaket.

Da monner det ikke stort at Sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag kuttet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1 prosent.

NTB siterer sentralbanksjefen på at «virusutbruddet gir risiko for et markert tilbakeslag i økonomien». Sanner legger ut om at regjeringen innfører endringer i retningslinjene for utlån fra bankene, blant annet ved at den antisykliske bufferen er redusert. Han hevder at dette ikke skal føre til økte utbytte for aksjonærer og bonuser til banksjefer. Dette er et fjollete utsagn.

Slike fastsettelser skal gjøres på grunnlag av regnskapene for 2019, og da var det flere kroner enn korona å spore i regnskapene. Det Sanner ikke har skjønt, er at bankene normalt øker sine marginer (forskjellen mellom utlånsrenter og innlånsrenter) i usikre tider med store endringer. Dette har han ikke adressert i det hele tatt.

Regjeringen har ikke klart å stille opp for de som nå får tyngden av koronakrisen nedover sine skuldrer. Det er rett og slett bemerkelsesverdig at det så langt ikke er foreslått noen konkrete bransjetiltak for reiselivsnæringen, som allerede er truffet kraftig.

Statsministeren benyttet anledningen til å takke dem som har stått på under koronakrisen de siste ukene.

– Mange har ofret mye og ytt mye. Men vi må forberede oss på å ofre mer og yte mer framover, sa hun. (NTB)

Saken er at vi har en regjering som ikke innser at norsk økonomi nå lammes fullstendig av utbruddet av koronaviruset. Det skyldes ikke minst deres egen handlingslammelse.

Regjeringen har muligens ikke sett Yes Ministers firepunkts strategi. (En kostelig videosnutt på 36 sekunder).

God helg!

Les også:

Kjøp T-skjorter her!