Christian Skaug 
Hans Bol (1534–1593), «Babels tårn».
Når den amerikanske president Donald Trump nå suspenderer flyvninger mellom USA og Europa, vil med ett mange flere våkne opp til erkjennelsen om at den verden vi har vært vant til i manns minne, også er satt til side for en stund – vi vet ikke hvor lenge.
Kunngjøringen av at det inntil videre blir 30 dagers flyforbud mellom den gamle og den nye delen av Vesten, blottstiller en avgrunn i besluttsomheten mellom USAs og Europas lederskap. Trump iverksetter proaktivt resolutte tiltak der EU-ledelsen, eller for den del vår egen statsledelse, sitter lamslåtte og ser på det som skjer i påvente av at omstendighetene vil tvinge frem krisetiltak etter kinesisk eller italiensk mønster.
Den amerikanske presidenten viser også en evne til å se det som nå hender i sitt rette historiske lys. Menneskeheten har siden tidenes morgen stått overfor store utfordringer, konstaterer Trump: Det som betyr noe, er hvordan du reagerer. Han forsikrer publikum om at han har kontroll, og at han iverksetter de mest omfattende tiltakene i nyere historie – strong but necessary action, og i samråd med de beste rådgiverne.
Kontrasten kunne ikke ha vært større til Erna Solberg, som først inviterte oss alle til å leve som normalt, for deretter – i går – å forkynne at tiltakene må avpasses fasene vi befinner oss i. Nei, de må for all del ikke dét: Tiltakene må være forutseende, og de må ta høyde for ting som kan gå galt før de rent faktisk går galt.
Det som blottstilles, er altså forskjellen mellom kunnskap, kompetanse og seriøsitet på den ene siden, og uvitenhet, inkompetanse og lettvinthet på den andre.
Dette vil bare bli klarere og klarere i løpet av de nærmeste dagene. Den mentale beredskapen Norge manglet den 9. april 1940, ser nå ut til å gjelde mesteparten av Vest-Europa. Unntak som Hellas eller Italia finnes fordi de har høyst reelle vanskeligheter som ikke kan ignoreres.
Det som pågår, er fantastisk ubehagelig, men ubehaget forverres av vissheten om at Norge er i hendene på et udugelig lederskap. Ubehaget ville ha vært langt lettere å leve med i vissheten om at vi var i trygge hender hos personer med kunnskap, intelligens og handlekraft.
I stedet har vi altså en regjering hvor to av statsrådspostene bekles av personer som måtte forfremmes til dette sitt inkompetansenivå i et forsøk på å redde stumpene av en politiker som i likhet med disse to ikke har noen av de kvalitetene som et samfunn i krise trenger. Vi har nå en kulturminister som mener at offentlig finansiering av malerier som tilvirkes med å sprøyte maling ut av rumpa, handler om ytringsfriheten og demokratiet.
Idet vi skuer tilbake på de siste nokså sorgløse tiårene som ligger bak oss, kan vi lett få øye på en rekke illusjoner som nå er i ferd med å briste. Det grenseløse samfunn er kanskje det første som rinner en i hu, og deretter det overnasjonale samfunn. For nå er grensene her, og de som har reagert adekvat, er nasjonale ledere.
Illusjonen om det grenseløse, overnasjonale samfunnet som i henhold til storslagne FN-planer skal omgjøres til et forurensnings- og diskrimineringsfritt fredsparadis uten fattigdom, virker allerede i dag forbausende forhenværende. Den som i dag hadde tatt til orde for å avvikle nasjonale beredskapslagre for korn, ville hatt en vanskelig oppgave.
Det er et moderne Babels tårn som faller. Dette er et perspektiv som ingen i den norske statsledelsen kan gi, for de kjenner ikke referansen, og langt mindre forstår de parallellen.
Helt uten positive sider er dette ikke. Enhver krise er en sjanse til å begynne på nytt. Og idet verden skal begynne på nytt etter denne epidemien, vil vi trolig få høre veldig lite fra folk som tror de kan bruke verdensøkonomien som en slags planetarisk termostat. Greta Thunberg er snart glemt. Tiden for tull og tøys er over.
Det som i stedet vil komme i forgrunnen heretter, er samfunnssikkerhet – reell samfunnssikkerhet, ikke innbilt.
Kan den som tror at Norges nåværende regjering er skikket til å ivareta samfunnssikkerheten, rekke en hånd i været?
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
