Avdelingsoverlege ved legevakten i Asker og Bærum Germar Schneider tester en person for koronaviruset i en bil utenforv legevakten mandag morgen. I teorien er vi alle eksponert for smitte, for FHIs anbefalinger er at de som lever tett på smitteeksponerte skal fortsette livet som normalt, uten karantene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Folkehelseinstituttets råd til befolkningen er uansvarlige og viser en manglende forståelse for smitterisiko. Hvis du er i hjemmekarantene etter nærkontakt med covid-19, anbefales fortsatt husstandsmedlemmer å leve som normalt, og gå på jobb, skole eller i barnehage.

FHIs anbefalinger står i sterk kontrast til kunnskapen som per i dag foreligger om smitteeksponering og videre smitterisiko. Ser man på FHIs anbefalinger, er det en slags «karantene light» for mennesker som har vært i nærkontakt med viruset:

Råd til personer som isoleres i hjemmet
Det er viktig at du er årvåken på utvikling av symptomer som hoste, halsbetennelse, kortpustethet eller feber. I så fall defineres du som mistenkt tilfelle. Da skal smitteverntiltak som ved hjemmeisolering følges, og lege må kontaktes på telefon for videre vurdering.

Du kan gå ut av eget hjem, men anbefales å unngå nær kontakt med andre. Det omfatter å:

• • ikke gå på jobb eller skole
  • unngå reiser og ikke ta offentlig transport
  • unngå andre steder der man lett kommer nær andre
  • Da nærkontakter ikke har symptomer, ansees de å utgjøre en lav risiko for videre smitte. Det er derfor ikke nødvendig for deg og husstandsmedlemmer å følge spesielle råd for beskyttelse ut over håndhygiene og andre grunnleggende smitteverntiltak. God håndhygiene med hyppig håndvask med såpe og vann anbefales, spesielt etter toalettbesøk, før matlaging og før måltider.

Råd til personer som bor sammen med en nærkontakt
Husstandsmedlemmer kan leve som normalt, og gå på jobb, skole eller i barnehage, med mindre du utvikler feber eller luftveissymptomer. Vi anbefaler at hustandsmedlemmer også er årvåkne for feber eller luftveissymptomer. Ved slike symptomer, må du kontakte fastlege eller legevakt på telefon for vurdering, begrense sosial kontakt og holde deg hjemme frem til avklaring.

Rådene til husstandsmedlemmer av personer som har vært i nærkontakt med viruset er påfallende. Det anbefales å late som ingenting. Nærkontakter til smitteeksponerte går uhindret rundt, på skole, buss, tog, arbeidsplasser og fritidsaktiviteter. Det er ikke bare uaktsomt, det er oppskriften på økt smittespredning.

Myndighetenes håndtering av pandemien er et uttrykk for manglende kontroll, manglende kompetanse og beslutningsvegring. Denne inkompetente håndteringen, som fortsatt pågår, innebærer at vi i teorien er  smitteeksponerte alle sammen. Vi kan ha blitt smittet på toget i går eller på butikken for to dager siden, uten å vite det, rett og slett fordi smitteeksponerte går rundt over alt.

Reell karantene virker

Samtidig som norske myndigheter gir folket disse farlige anbefalingene, finnes kunnskap om at streng begrensning av sosial kontakt er det hittil eneste kjente effektive tiltaket for å redusere spredning av, og faktisk stanse viruset.

Forskere ved Universitetet i Southampton er ikke i tvil.

From a purely scientific standpoint, putting in place a combination of interventions as early as possible is the best way to slow spread and reduce outbreak size,” said Prof Andrew Tatem at the University of Southampton.

The rapid spread of coronavirus around the world could have been substantially curtailed if the broad swath of measures China brought in to control the outbreak were introduced just weeks earlier, researchers say.

Sophisticated modelling of the outbreak suggests that China had 114,325 cases by the end of February 2020, a figure that would have been 67 times higher without interventions such as early detection, isolation of the infected, and travel restrictions.

But if the interventions could have been brought in a week earlier, 66% fewer people would have been infected, the analysis found. The same measures brought in three weeks earlier could have reduced cases by 95%.

Oversettelse:

Fra et rent vitenskapelig ståsted er den beste måten å redusere utbruddets spredningshastighet og omfang, å iverksette en kombinasjon av intervensjoner så tidlig som mulig, ”sa prof Andrew Tatem ved University of Southampton.

Den raske spredningen av koronaviruset rundt om i verden kunne blitt betydelig redusert dersom Kina hadde introdusert sine drastiske tiltak for å kontrollere utbruddet bare uker tidligere, sier forskerne.

Sofistikert modellering av utbruddet antyder at Kina hadde 114 325 tilfeller innen utgangen av februar 2020, et tall som ville vært 67 ganger høyere uten inngrep som tidlig oppdagelse, isolering av de smittede og reisebegrensninger.

Men hvis inngrepene kunne vært iverksatt en uke tidligere, ville 66% færre blitt smittet, fant analysen. Hadde de samme tiltakene blitt introdusert tre uker tidligere, kunne det ha redusert smittetilfeller med 95%.

Kinas tiltak var både drastiske og effektive, og kunnskapen om spredningsbegrensende tiltak burde vært implementert i FHIs anbefalinger. Tallenes tale er klar. Vi må erkjenne at FHIs anbefalinger ikke gjør annet enn å bidra til økt spredning, og at karantenereglene i Norge strengt tatt er en vits. Effekten ses klart.

Nesten ingen steder i verden har antall smittede per 1000 innbyggere økt raskere enn i Norge. Og det er egentlig unødvendig, for kunnskapen finnes. Begrensning av sosial kontakt og langt strengere karanteneregler ville forebygget de kommende dødstallene. Vi trenger ikke se lenger enn til Italia for å vite at dødstallene kommer.