Forhandlingene mellom Kabul-regjeringen og Taliban skulle begynt 10. mars, men er lagt på is pga splid i Kabul. Visepresident Abdullah Abdullah holdt sin egen innsettelsesseremoni og utfordrer president Ghani. Foto: Omar Sobhani/Reuters/Scanpix
USA har startet uttrekkingen i Afghanistan, men veien videre for planlagte fredsforhandlinger mellom Taliban og Afghanistans regjering er uklar.
Amerikanske styrker har startet uttrekking fra en base i Lashkar Gah, hovedstaden i Helmand-provinsen sør i landet, og en base i Herat, øst i Afghanistan, opplyste en amerikansk tjenestemann tirsdag.
Omar Zwak, en talsmann for guvernørkontoret i Helmand, opplyser til AFP at 20–30 soldater så langt har forlatt Lashkar Gah siden helgen. AP får opplyst av en amerikansk tjenestemann at hundrevis av soldater er på vei ut av Afghanistan.
Uttrekkingsavtalen stiller krav til Taliban om å legge bånd på ytterliggående grupper som IS og al-Qaida. Taliban skal også gjennomføre samtaler med Afghanistans regjering.
Men president Ashraf Ghani har siden helgen sådd usikkerhet rundt forhandlingene med Taliban. Fangeutveksling er et eget avtalepunkt og en klar forutsetning for forhandlinger. Men partene er øyensynlig svært uenige om hvor mange fanger utvekslingen skal omfatte.
Det var amerikanske kilder som opplyste forrige helg at representanter for Taliban og den afghanske regjeringen etter planen skulle sette seg ved forhandlingsbordet i Oslo tirsdag 10. mars. Norge har lenge vært nevnt som mulig tilrettelegger for slike forhandlinger.
– Det naturlige er at det er partene som svarer på spørsmål om fremdriften når det gjelder implementeringen av avtalen fra Doha og erklæringen fra Kabul, begge av 29. februar. Dette gjelder også spørsmål om forhandlingssted og oppstartsdato. Som vi også tidligere har sagt følger Norge prosessen tett. Partene er kjent med at vi er villig til å bistå dem i deres bestrebelser, dersom de ønsker det, og de tror vi kan være til hjelp. Utover dette har vi ingen kommentarer, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.
Taliban inngikk 29. februar en avtale med USA, som åpner for at de amerikanske styrkene skal trekkes ut av Afghanistan innen 14 måneder.
Avtalen åpner også for direkte forhandlinger mellom opprørerne og den afghanske regjeringen, men Taliban krever først løslatelse av 5.000 fanger. Selv tilbyr de seg å løslate 1.000 fanger. Ghani nekter å gå med på dette og krever garantier for at løslatte Taliban-fanger ikke vender tilbake til slagmarken.
Ghani ble utropt til vinner av valget i september. Under innsettelsesseremonien mandag sa Ghani at planen er å presentere et forhandlingsteam om kort tid.
Samme dag holdt rivalen Abdullah Abdullah sin egen innsettelsesseremoni. Abdullah mener valget var preget av omfattende fusk. Abdullah, som planlegger å danne en parallell regjering, har sagt at han ikke stiller noen forhåndsbetingelser for å ta fatt på samtaler mellom afghanske myndigheter og Taliban.
Konflikten mellom Ghani og Abdullah skaper usikkerhet rundt fredsprosessen og risikerer å kaste landet ut i en ny voldsbølge.
USA avviser Abdullahs fremgangsmåte og oppfordrer Kabul til å tale med samlet stemme før forhandlingene med Taliban kan starte.
– Vi motsetter oss på det sterkeste enhver handling om å danne en parallell regjering og all bruk av makt for å løse politisk uenighet, sa utenriksminister Mike Pompeo mandag.
– Det er av avgjørende betydning for landets framtid, og spesielt for fredssaken, at man prioriterer en inkluderende regjering og et forent Afghanistan, sa Pompeo.
Samme dag ba USA om at FNs sikkerhetsråd senere tirsdag stemmer over fredsavtalen som landet har forhandlet fram med Taliban.
Forespørselen om avstemning er kommet på plass etter forhandlinger om et resolusjonsutkast, opplyste diplomatiske kilder.
Kjøp T-skjorten «kronisk norsk» fra Document her