Tirsdag avgjorde Den europeiske menneskerettsdomstolen to saker om norsk barnevern. Arkivfoto: Violetta Kuhn/ DPA / NTB scanpix
Den europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) har dømt Norge i to nye barnevernssaker. Norge ble frikjent i en annen sak.
Domstolen mener Norge har krenket retten til familieliv i de to sakene som ble avgjort tirsdag. Denne retten er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8.
Norge må betale 60.000 euro i oppreisning for ikke-økonomisk skade i de to sakene, skriver domstolen i en oppsummering. Summen tilsvarer rundt 640.000 kroner med dagens kurs. I den ene saken må staten også dekke sakskostnader med 9.500 euro.
I den ene saken ba en tobarnsfar om 60.000 euro i oppreisning, men fikk 25.000. I den andre saken ba de to foreldrene om 100.000, mens det var fremmet krav på 50.000 euro på vegne av barnet. Domstolen mente at kjennelsen om brudd på menneskerettighetene var oppreisning i seg selv, mens foreldrene ble tilkjent 35.000 euro.
I den andre saken var Norge klaget inn for ikke å ha opphevet en beslutning om omsorgsovertakelse. Den andre saken gjaldt adopsjon av et fosterbarn, som innebærer at de biologiske foreldrene blir fratatt foreldreretten.
Domstolen kritiserer norske myndigheter for at de biologiske foreldrenes begrensede samvær ikke legger til rette for en fremtidig gjenforening. I den ene saken påpekes det også at det var bestemt at de ikke skulle snakke morens morsmål under samvær. Det gjør at det virker enda mindre sannsynlig at samværet kunne legge til rette for å tilbakeføre barna.
Streng samværspraksis etter omsorgsovertakelse har vært en gjenganger i de barnevernssakene der Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene.
Siden 2015 har domstolen i Strasbourg tatt inn 36 saker som berører norsk barnevern. Med dagens dommer er ni av sakene ferdigbehandlet. Sju av dem har endt med fellende dom mot Norge.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) varslet i februar at det kommer en ny veileder for vurdering av samvær.
– Når en snarlig tilbakeføring til foreldrene ikke er sannsynlig, ser det ut til at det kan ha utviklet seg en «sjablongmessig» vurdering av at samvær etter en omsorgsovertakelse skal ligge på fire-seks ganger i året. Og det uten at en individuell og god vurdering av hver enkelt sak er gjennomført, sa direktør Mari Trommald for en måned siden.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har sagt at han vil «legge særlig vekt» på dommer fra EMD i arbeidet med ny barnevernslov.
– Når de nå har tatt såpass mange saker til behandling innen dette feltet, tar både jeg, norske myndigheter og domstolene det på største alvor, sa Ropstad i forbindelse med en dom mot Norge sist november.
Fakta om norske barnevernssaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
Siden 2015 har domstolen tatt inn 36 saker som gjelder norsk barnevernspraksis. Med de to dommene 10. mars er ni av sakene avgjort.
Norge ble frifunnet i to av dem og felt i sju. De siste fellelsene har dreid seg om brudd på menneskerettskonvensjonens artikkel 8 om respekten for privat- og familieliv.
Streng norsk praksis for samvær etter omsorgsovertakelse har vært sentralt i flere av sakene.
Domstolen ble opprettet i 1959 for å påse at Europarådets medlemsstater overholder sine forpliktelser i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950.
Som høyeste ankeinstans har domstolen i Strasbourg en rekke ganger overprøvd nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge. Avgjørelsene er bindende.
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
