Kent Andersen 
Siden 20. mars 2016 har EU hatt en «flyktningavtale» med Tyrkia om retur av flyktninger og migranter. Avtalen innebærer at migranter og flyktninger som ankommer Hellas, skal sendes tilbake til Tyrkia, mot at EU tar imot syriske kvoteflyktninger fra leire i Tyrkia. Denne avtalen har skapt en slags midlertidig «Mexican Standoff» mellom migrantene, Tyrkia og EU – men har aldri vært en løsning. I fire har millioner av mennesker ventet på en mulighet for å ta seg inn i Europa. Hva har Angela Merkel brukt denne tiden på?
Tallet på registrerte flyktninger i Tyrkia var over tre millioner i 2016, men landet har hele tiden omtalt migrantene som «midlertidige gjester», noe som hindrer dem fra å finne lovlig arbeid og søke asyl. Målet for denne folkevandringen fra muslimske land har heller aldri vært Tyrkia, men Europa, hvor millioner allerede har sluppet inn og kan fortelle om blondiner, penger, boliger og rettigheter i bytte for absolutt ingenting. Antallet mannlige asylsøkere i våpenfør alder, har vært så massivt at kjønnsfordelingen i Sverige er helt ute av balanse.
En nødavtale om ikke løste noe som helst.
EU inngikk denne nødavtalen med Tyrkia for å stoppe den ukontrollerte menneskestrømmen fra 2015, samt å hindre menneskesmuglingen ved å stenge den største flyktningeruten til Europa mellom Tyrkia og Hellas. Men det har aldri vært noen løsning. Selv om grensen ble lukket, har presset av mennesker som vil til europeisk velferd vært konstant hele tiden, og avtalen er på ingen måte gratis:
Tyrkia har mottatt over seks milliarder euro fra EU for å holde denne trusselen i sjakk, samtidig som det har blitt lettere for tyrkiske statsborgere å reise i Schengen-område uten visa. Dette har gitt Europa et ørlite pusterom i migrasjonen, som ville eskalert ytterligere hadde ingenting blitt gjort. Nå er tilstrømmingen til Europa bare som i 2014 på grunn av den «familiegjenforening», som igjen undergraver all nasjonal kontroll asylsystemet er ment å gi.
Fire år med mulighet til å styrke grensene og grensekontrollen.
At denne situasjonen har vært totalt ustabil, har vært åpenbart for alle, ikke minst på grunn at det ustabile regimet i Tyrkia. Når som helst kunne denne avtalen bryte sammen, til og med gjennom at Tyrkia kunne bruke migrantene, ikke bare som pressmiddel, men også som «våpen» mot Europa.
Denne åpenbare, alltid tilstedeværende faren innebar naturligvis at EU-toppene har brukt disse fire årene godt til styrke grenene, grensekontrollen og systemene EU trenger, så 2015 ikke skal gjenta seg. Ikke sant? Det ville skjedd med kompetente folk ved roret, men hva har EU-toppene gjort i stedet?
De har ikke gjort noen ting. Ikke forberedt noe som helst. All fokus har gått mot kostbare og virkningsløse klima-tiltak.
Og ikke nok med det. Nå er euro-eliten like totalt himmelfalne og overrasket i dag som de var i 2015: «Hva skjer, og hvordan kan dette skje?» Igjen står konkursboet Hellas pip alene om å beskytte Europas yttergrenser, støttet av sivile grekere som har fått nok av globalismens «berikelser» og hensynsløse moralisme. Dermed begynner Europa å henfalle til anarkiet og selvtekten det er advart mot gang på gang vil bli «flerkulturens» endestasjon.
Heller ikke her i Norge har Regjeringen gjort noe for å forberede seg på et nytt masseangrep og sammenbrudd i grensekontrollen. Det har bare vært klima, klima, klima i fire år. Dette viser med all tydelighet at dagens elite er fullstendig inkompetent. De er ikke til å stole på, forstår ikke ansvaret de har tatt på seg, forstår ikke sin oppgave, og klarer ikke beskytte sitt eget land…eller vil de ikke?
At Europa nå står nøyaktig like uforberedt på masseinnvandring som i 2015 beviser poenget. Og ble man ikke bekymret i 2015, så bør man bli det nå.
