-Nei, ikke nå igjen… Mer «me too»-trøbbel for Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og generalsekretær Kjersti Stenseng. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ledelsen i Arbeiderpartiet er fortsatt mer eller mindre i ørske etter Giske-smellen. Nå kommer det mer av samme sorten. Nok en sentral stortingsrepresentant har «brutt retningslinjene mot seksuell trakassering», og må gå ut av rekken.

Det blir visst aldri «arbeidsro» hos AP-ledelsen på Youngstorget i Oslo. Nok en gang rammes partiet av en «me too»-sak. Nok en gang må fokus og ressurser brukes på intern brannslukking, fremfor å forsøke å rette opp elendige meningsmålinger.

Det er Dagens Næringsliv som melder om denne siste og høyst ubeleilige saken for partiet:

«Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen har brutt Arbeiderpartiets retningslinjer mot seksuell trakassering, mener partikontoret. Dette kommer frem i en intern melding fra partisekretær Kjersti Stenseng til partiets stortingsrepresentanter som DN har fått tilgang til,» skriver avisen.

Dermed er man i gang igjen.

«Det dreier seg om et varsel fra et kvinnelig medlem i Arbeiderpartiet og gjelder en hendelse i nyere tid. Av hensyn til den som har varslet, kommer vi ikke til å gå nærmere inn på forhold rundt varselet», står det i meldingen sendt mandag ettermiddag.

Ifølge DN skal stortingsrepresentanten ha blitt meddelt av partiledelsen at han forventes å fratre vervet som fraksjonsleder i kommunalfraksjonen.

Eirik Sivertsen på sin side har informert Nordland Arbeiderparti om at han ikke ønsker å stille til gjenvalg på Stortinget ved utløpet av inneværende periode, det vil si i 2021. Frem til det vil ha representere partiet. Han vil imidlertid ikke gi ytterligere kommentarer om saken.

Partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet opplyser til DN at politiet ikke er involvert.

«Nei, dette er ikke en politisak, men en sak behandlet i tråd med våre retningslinjer,» sier Stenseng.

I kjølvannet av Giske-saken ble offentligheten kjent med at det finnes et ganske stort register av og adferd som oppfyller kriteriene for å kunne kalles «seksuell trakassering», uten at det nødvendigvis bryter bestemmelser i straffeloven. Gråsonen med hensyn til «me too» er stor.

En ny, slik sak er antagelig det siste partileder Jonas Gahr Støre og hans team trenger nå. Arbeiderpartiet har lenge slitt med å prøve å fortelle at de har en egen politikk, og at de ikke kun er opptatt av indre skittentøyvask (samt kritikk mot regjeringen).

Til nå har de lykkes ganske dårlig, noe som gjenspeiles i partiets svake oppslutning. For hva har egentlig dette partiet å tilby velgerne i den tiden vi er inne i? Hvilket alternativ for styring av landet står de for? Det er mildt sagt særdeles uklart.

Giske-saken har tatt enormt med krefter både fra partiledelsen og den øvrige organisasjonen, og skapt splittelser og sår som langt fra er grodd. Denne nye saken har et mindre omfang, men kommer som enda en stein på toppen av byrden man har slitt med. Det er ikke rart organisasjonen vakler.

Dermed blir jobben med å profilere det Arbeiderpartiet eventuelt måtte ha av politikk og visjoner, enda tyngre for partiledertrioen Støre, Tajik og Skjæran.

Det gjør ikke saken særlig bedre at Arbeiderpartiet nylig måtte håndtere avgangen til to profilerte, kvinnelige politikere, nærmere omtalt i Document :

«Nylig meldte Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Jette Christensen (36) at hun ikke vil stille til gjenvalg i 2021. Kort tid etter sa også partiets stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (39) at hun trekker seg ut.»

Også disse sakene skal ha sammenheng med «interne forhold i partiet», som igjen antas å henge i hop med håndteringen av «me too»-saken og spillet i etterkant.

«…. interne forhold i Arbeiderpartiet er blant årsakene til at hun (Marianne Marthinsen) ikke tar gjenvalg».

Verken Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik eller Bjørnar Skjæran, og heller ikke partisekretær Stenseng, kan klandres direkte for noen av disse sakene de har fått i fanget. De er trolig mer fortvilet, oppgitt og forbannet enn de fleste andre.

Men samtidig sier alltid denne typen hendelser noe om en iboende partikultur det er nettopp ledelsens ansvar å rydde opp i.

Når det da oppstår nye saker etter at man har hatt tid på seg til å ta affære etter den forrige runden, kan dette ses som et signal om at man ikke har tatt oppgaven på tilstrekkelig alvor. Man har mislykkes med å gjøre det som måtte gjøres.

Det er fortsatt drøyt halvannet år ti stortingsvalget høsten 2021. Det er neppe mer enn tiden og veien for et Arbeiderparti som håper å gjenvinne velgernes tillit og komme i styringsposisjon.

Det dukker tydeligvis stadig opp nye skjær i sjøen for prosjekt «statsminister Støre».

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!