Venstre – en overflødig tomtønne

Venstres valgkomité fremla torsdag en enstemmig innstilling til valg av partiledelse på landsmøtet om halvannen måned.

Valgkomiteens leder hevdet på en pressekonferanse at den enstemmige innstillingen vil skape en «begeistringsbølge» i partiet. NTB var fredag i kontakt med en rekke fylkeslagsledere hvor det knapt er spor av begeistring.

– Jeg syns kanskje ordet begeistring er litt feil etter en så krevende prosess, men det kan jo komme etter hvert, sier fylkesleder Åsta Årøe i Vestland Venstre til NTB. Andre fylkesledere ordlegger seg i samme lei. Stemningen er avventende og til dels negativ og uttrykk for skuffelse.

Partileder Trine Skei Grandes posisjon har vært utsatt i lengre tid. Hun har vært partileder i ti år og kunne ha blitt utfordret ved landsmøtets ledervalg. Men så tok hun et genialt grep etter Frexit i januar: Hun gjorde sine to mest sannsynlige utfordrere til statsråder. Abid Raja og Sveinung Rotevatn pekte etter dette begge på Trine Skei Grande da valgkomiteen spurte dem ut. Nå er de to innstilt som nestledere og vil ikke utfordre sin velgjører.

Men dét kan andre komme til å gjøre. Ola Elvestuen hadde, i likhet med Terje Breivik, sagt ja til å fortsette som nestleder, men fikk katten som statsråd og foreslås nå entlediget fra NK-posisjonen. Han ordla seg fredag på en måte som holder det åpent om han kommer til å stille som motkandidat til Trine Skei Grande på landsmøtet. Da får vi se hvor mye den enstemmige og «begeistringsskapende» innstillingen er verdt.

Det er mange, særlig i distriktene, som helst ser at Trine Skei Grande får avløsning. Men, og det har kanskje tabloide medier en tendens til å overse: Hun har mange og gode venner i Venstre også. Ved valget i 2009, hvor partileder Lars Sponheim erklærte «Heller Jens enn Jensen», falt partiet under sperregrensen. Etter at Trine Skei Grande overtok, har partiet på hennes vakt løftet seg over sperregrensen ved to valg, gjort partiet til en del av regjeringsblokken og deretter blitt regjeringsparti. Det skal mye til om landsmøtet velger å trosse en enstemmig valgkomité, men Venstre er Venstre.

Venstre er i grunnen en overflødig tomtønne. Partiet er lite, men stort nok til å inneholde sterke spenninger – alt fra folk som svermer for sosialismen til rene liberalister. Fremskrittspartiet sa farvel til liberalismen på det velkjente landsmøtet på Bolkesjø i 1994, men ideologien har funnet et overvintringssted i deler av Venstre. Partiet tilbyr noe for enhver smak. Det er med Venstre som med det kjente sitatet fra den amerikanske humoristen Groucho Marx: «Dette er mine prinsipper. Hvis du ikke liker dem, så har jeg andre».

Venstre har mange personligheter som krever stort rom. Abid Raja gjør seg godt som politisk kjønnsmoden ordgyter, men da er også det meste sagt. Han er notorisk løsmunnet og illojal. Han var Venstres finanspolitiske talsmann, men hans kolleger i Høyre, FrP og KrF nektet ved statsbudsjettforhandlingene i Stortinget i fjor høst å ha noe med ham å gjøre. Det førte til at det var de parlamentariske lederne som overtok drøftelsene og førte regjeringens budsjett i havn.

Sveinung Rotevatn har et selvbilde som er omvendt proporsjonalt med mannens forutsetninger. 32-åringen fra Nordfjord har aldri vært i arbeid, men kun drevet med politikk i hele sitt voksne liv. Han er et klassisk eksempel på vår tids formyndere: Utdannelsen bruker han til å herse med folk. Han presterte fredag å si at det er blitt mer ro i Venstre etter at han ble foreslått som nestleder. Med så magiske evner når han sikkert langt.

Når han nå hevder å ha visjoner for Norge, fristes vi til å sitere den tyske forbundskansler Helmut Schmidt, som sa at «Folk som har visjoner, bør oppsøke lege».

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø, og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.