Migranter bærer en såret person på tyrkisk side ved Pazarkule i Tyrkia 4. mars 2020. Foto: Huseyin Aldemir/Reuters/Scanpix

Å få flyktninger til å føle seg velkomne i Europa anses som en trussel, og lovverket misbrukes for å stille frivillige for retten, ifølge en ny Amnesty-rapport.

Ifølge Amnesty International blir lover som er ment å bekjempe kriminelle smuglernettverk og terrorisme, misbrukt til å straffeforfølge mennesker som forsøker å hjelpe flyktninger og migranter i tråd med FNs menneskerettskonvensjon.

Flere er blitt anklaget for å ha «lagt til rette for ulovlig innreise» etter for eksempel å ha delt ut varme klær, tilbudt husrom eller reddet mennesker i havsnød, skriver Amnesty i rapporten «Punishing compassion: Solidarity on Trial in Fortress Europe», som ble publisert tirsdag.

– Når mennesker som gir te og varme klær til flyktninger og asylsøkere, behandles som kriminelle og straffeforfølges, så er vi i ferd med å nå et totalt bunnivå i hva europeiske myndigheter er villige til å gjøre for å hindre mennesker på flukt i å nå Europa, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty, i en e-post til NTB.

I rapporten går det fram at personer som har hjulpet mennesker i nød, er blitt straffeforfulgt i Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania, Malta, Hellas og Kroatia mellom 2017 og 2019.

– Dette gjelder enkeltmennesker som viser medmenneskelighet og solidaritet, og organisasjoner som gjør en innsats der myndighetene svikter sitt ansvar, sier Ekeløve-Slydal.

Hun ber norske myndigheter være tydelige i sin kritikk av land som bruker lovverket sitt på denne måten.

I rapporten vises det til flere konkrete eksempler.

I Frankrike har fjellføreren Pierre Mumber blitt stilt for retten for å ha gitt te og varme klær til vestafrikanske asylsøkere. Han ble til slutt frikjent etter å ha anket saken.

I Sveits er en pastor dømt for å ha gitt husrom til utenlandske statsborgere og for å ha hjulpet dem med å søke asyl.

– Økt fokus på å begrense og hindre ankomster i Europa, betyr at det oppfattes som en trussel hvis man får flyktninger og migranter til å føle seg trygge og velkomne, sier Elisa De Pieri, en av Amnestys granskere.

I rapporten nevnes også at en frivillig organisasjon i Kroatia er ble straffeforfulgt for å ha dokumentert og viderebrakt informasjon om hvordan kroatisk politi brukte makt for å presse tilbake mennesker på grensen til Serbia og Bosnia-Hercegovina.

Og i Italia har personer som har reddet folk i havsnød, blitt utsatt for svertekampanjer og politietterforskning. Siden august 2017 har italienske myndigheter også konfiskert flere redningsbåter, slik at færre båter ble tilgjengelig for redningsoperasjonene i Middelhavet. Tallene viser at fra 2018 til 2019 steg andelen av migranter som druknet etter å ha forlatt Nord-Afrika med kurs for Europa.

– Vi ber også Norge ta initiativ til at den felleseuropeiske «søk-og-redd»-aksjonen i Middelhavet gjenopptas, sier Ekeløve-Slydal.

Også i Spania har organisasjoner som drifter redningsskip blitt truet med skyhøye bøter.

Og i Hellas har frivillige på øya Lesvos blitt stilt for retten etter å ha hjulpet mennesker som kom i båter fra Tyrkia.

– Vi hjalp mennesker i nød på frivillig basis. Vi kunne havnet i fengsel i 25 år for å hjelpe overlevende, men hvis du spør meg om jeg ville gjort noe annerledes, med vissheten om at mitt liv kunne blitt snudd opp ned, så vil jeg si deg at jeg ville gjort akkurat det samme, sier Sarah Mardini.

De siste dagene er det blitt meldt at båter på vei til Lesvos med potensielle asylsøkere, ikke har fått hjelp etter å ha meldt om problemer.

Mandag omkom et barn idet en båt full av flyktninger og migranter kantret i stredet som skiller Tyrkia fra den greske øya.