Regjeringen foreslår å beholde alle rettssteder i Norge, men å samle flere tingretter i større rettskretser. – Et stort tap, sier Senterpartiet.
– Jeg er sjokkert over at de går så langt, jeg trodde ikke de ville gå for en så stor sentralisering igjen, sier Sps Emilie Enger Mehl, som sitter i justiskomiteen på Stortinget, til NTB.
Hun mener regjeringens forslag om å beholde de fleste rettsstedene i Norge, men krympe antall rettskretser, egentlig er en form for sniksentralisering.
– Jeg opplever dette først og fremst som et PR-stunt. De sier at alle domstolene skal bestå, men vil fortsatt svekke 40 av dem ved å fjerne lederen ved domstolene. Det vil si at i neste omgang blir det lettere å legge dem ned, sier hun.
I oktober i fjor kom Domstolkommisjonens innstilling, som gikk inn for å redusere antall tingretter, eller rettssteder, fra dagens 60 til 22. I dagens domstolsstruktur er ett rettssted samtidig en rettskrets, med egen sorenskriver.
Men det forslaget går altfor langt, mener justisminister Monica Mæland (H). Sammen med distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H), barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) presenterte hun mandag regjeringens alternative forslag til domstolsreform.
Regjeringen vil i stedet krympe antall rettskretser til 22, men beholde alle rettsstedene. Hver rettskrets får en domstolsleder, eller sorenskriver, som får ansvar for flere rettssteder.
– Det å halvere antall rettssteder får store negative konsekvenser. Da ønsker vi å legge til rette for en annen variant som både sikrer fleksibilitet og kompetanse i domstolene, men som også ivaretar lokale arbeidsplasser og kortere reisevei. Domstolene blir styrket med denne løsningen, sier justisministeren til NTB.
Hun avviser at regjeringen har forsøkt å demme opp for et nytt distriktsopprør med en «mildere» domstolsreform.
– Dette forslaget er basert på vår beste faglige og politiske anbefaling. Regjeringen kan beskyldes for mye, men spesielt redde for å ta upopulære beslutninger har vi aldri vært, slår Mæland fast.
– Men jeg er helt sikker på at det kommer til å bli mye debatt også om dette forslaget, føyer hun til.
Regjeringens alternativ vil koste langt mer enn Domstolkommisjonens forslag, særlig på grunn av husleie og vedlikehold av rettsstedene, men dette vil ikke få noen betydning for bevilgningene til domstolene og de pålagte effektiviseringskuttene i ABE-reformen, ifølge Mæland.
Begge forslagene blir nå sendt ut på høring.
Reaksjonene har imidlertid ikke latt vente på seg. Blant dem som reagerer sterkt på forslaget om å fjerne nærmere to av tre sorenskrivere, er Lokalsamfunnsforeningen .
– Det kommer til å forsterke den sentraliseringa som vi ser innenfor veldig mange institusjoner nå, sier styreleder Ole Gustav Narud til Nationen.
