I disse dager går fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) av fordi han har hevet lønn som både ordfører og statssekretær i to måneder. Det dreier seg om 120.000 kroner.
Hva med statsminister Erna Solberg? Har hun hevet lønn fra den norske staten og lønn/godtgjørelser fra FN i fire år?
Erna Solberg har siden januar 2016 hatt toppverv i FN. Hun er til og med leder for gruppen som skal jobbe for å oppfylle FNs 17 bærekraftsmål.
Kan Statsministerens kontor (SMK) legge fram tallene for Solbergs lønn/godtgjørelser fra FN de siste fire årene?
Et tema er det økonomiske. Selv om det skulle vise seg at Solbergs FN jobb er betalt av norske skattebetalere, noe som heller ikke er gunstig, er spørsmålet også om det lar seg forene å være statsminister i Norge og å inneha et toppverv i FN i en så lang periode som fire år. Det reiser tre prinsipielle spørsmål:
1. Økonomi
2. Tid/prioritering
3. Holdninger/etikk
Økonomi
Har statsministeren mottatt lønn fra to arbeidsgivere samtidig? Norges statsminister har 1,5 millioner kroner i årslønn fra norske skattebetalere. Hvis hun mottar lønn/godtgjørelse fra FN, plikter hun isåfall å gjøre rede for det, som ansatt av den norske stat. Hvis hun ikke har mottatt lønn fra FN, vil vi vite om det er norske skattebetalere som finansierer hennes jobb for FN.
Tid/prioritering
Rent tidsmessig er det opplagt at det er svært vanskelig å yte 100 % i en jobb dersom man har en annen jobb i tillegg. Mest sannsynlig krever også ledervervet i FN en betydelig innsats. Så hvordan kan dette la seg gjøre i praksis? Ikke minst når Solberg er valgt og betalt av norske skattebetalere for å være statsminister for Norge. Å være statsminister er ikke en deltidsjobb, men en jobb som burde kreve sin kvinne 150 %.
Statsministeren virker svært fraværende når det kommer til hendelser i det norske samfunnet. Hvorfor hører vi ingenting fra henne om den eskalerende volden? Gjengvolden som rammer våre barn og unge. Hvor er handlingsplanen her? Når har statsministeren besøkt ofre for blind vold på sykehuset? Hva gjør hun for eldre og syke som opplever en vanskelig hverdag? Har vi en fraværende statsminister som lar landet og dets befolkning seile sin egen sjø fordi hun har oppmerksomheten sin rettet ut av landet?
Holdninger/etikk
Det er ikke bare en økonomisk og tidsmessig konflikt, men også en ideologisk og etisk konflikt å ri to hester samtidig. Ikke minst når disse to hestene trekker i hver sin retning. Å være statsminister i et land som to ganger har sagt Nei til EU, harmonerer dårlig med å stadig fremme overnasjonal styring. Hvilket Erna Solberg har gjort eksplisitt i flere anledninger. Bekreftet ved to videoer som nylig har blitt godt kjent for den norske befolkningen. I klartekst uttrykt både i videoen fra sikkerhetskonferansen i Munchen, hvor hun tydelig ønsker seg mer «global governance», og fra video med Solberg i 2018 hvor hun mener folk ikke skal være redde for beslutninger tatt utenfor nasjonalstaten.
Hvorfor har Solberg, Harlem Brundtland, Jagland, Stoltenberg, Solheim og Brende fått høythengende internasjonale verv? Neppe fordi de er så mye dyktigere enn tyskere, franskmenn eller andre lands politikere. Men fordi det internasjonale samfunnet vet at det følger med en åpen lommebok med generøse oljekroner fra det lille landet i nord. Det er det som heter å kjøpe seg venner. I dette tilfellet prestisjejobber. En trenger ikke være veldig god på kuleramme for å vite at det er du som går på jobb hver dag, og betaler store deler av lønnen din i skatt, som betaler disse internasjonale prestisjejobbene for noen få.
Som mange har påpekt, var også Solbergs siste nyttårstale nærmest en søknad til fortsatt jobb i FN. Svært store deler av talen handlet om klima og overnasjonale løsninger. Talen ble kritisert også av Høyres egne. En av partiets unge talenter, Preben Dimmen, ga beskjed om at Høyre ikke lenger var hans parti (såvidt vites er han nå FrP-medlem). Han kommenterte:
Min partileders nyttårstale var en stor skuffelse. Skal ikke en statsminister tale til nasjonens innbyggere og deres hjem, virke, hjerter, utfordringer og interesser? Gårsdagens tale var i større grad rettet mot det overnasjonale selskap.
Når det gjelder statsministerens fokus på klima gjennom halve nyttårstalen, la Dimmen til følgende:
Som seriøse voksne vet at vi at Norge forårsaker ca. 0,0058 % av alle CO2-utslipp på kloden.
Høyre har vært i fri og rask flyt mot venstre, som et isflak i vårløsningen, under Erna Solbergs ledelse. Statsministeren har de siste årene snakket på inn- og utpust om klima og betydningen av våre handlinger. «Flyskam» er et av nyordene befolkningen skal ta innover seg. Da smaker det dårlig at statsministeren selv har tatt privatfly 36 ganger, for 12 millioner kroner i perioden mellom 2013 og 2019.
Tidligere statsminister Stoltenberg var ikke bedre, tvert om. Han brukte 35 millioner på privatfly i sin regjeringstid, mellom 2005 og 2013. Sammenheng mellom liv og lære etterlyses.
Ingen må forøvrig tro at en statsminister fra Arbeiderpartiet ville handle annerledes enn Solberg. Gahr Støre hadde nok gjerne sittet ved FNs bord i Solbergs posisjon om han hadde fått nok stemmer ved stortingsvalget. Forskjellen går ikke lenger mellom høyre og venstre. Forskjellen går mellom å være globalist eller patriot. Det vil si: Skal alle klodens utfordringer løses av noen få diktatoriske overnasjonale organer? Eller av samarbeidende enkeltland som også tar ansvar for å ta vare på sitt eget hus?
Det er ikke særlig mye verdighet ved en statsminister som rakker ned på folket som gir henne sjekkheftet hun reiser verden rundt med. Da gjør det vondt å høre på at hun håner de som fyller opp kontoen. Erna Solbergs nedlatende omtale av nordmenns skepsis mot klimahysteri ligner til forveksling på Hillary Clintons nedlatende «a basket of deplorables», som Nettavisen skriver.
Det nevnes ofte i kommentarfeltene at Solberg sikter mot FN-jobb etter at statsministerperioden er over. Mer alvorlig er det hvis hun allerede har ridd to hester i fire år. Kan en da si at hun har vært en tro tjener mot norske velgere og skattebetalere?
Pål Steigan kommenterte Solbergs utflagging slik i en artikkel på steigan.no for et år siden: Stoltenberg fikk NATO-jobben, hva blir Solbergs belønning?
Basert på den rollen Erna Solberg allerede har fått i dette systemet, er det ikke noe risikabelt veddemål å tippe at det er nettopp innen dette systemet hun vil få sin retrettjobb etter at hun har påført Norge tilstrekkelig skade i rollen som statsminister. Skattefri multimillionlønn, bolig i utlandet, solid utgiftskonto og stort reisebudsjett følger med i pakka. Fanden tar vare på sine egne.
Børge Brende fikk sin lønn i Davos, så alt tyder på at Erna Solberg vil bli belønnet minst like rikelig. Hun har jo tross alt gjort mer enn ham for imperialisme, krig og global kapitalisme.
Hvor lenge vil folket ha en globalist til statsminister? Det være seg både en Solberg og en Støre. En Macron og en Merkel. Patriotisme er en sunn motreaksjon.
Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» er et symptom. På samme måte som gule vesters reaksjon mot økte bensinpriser ble det i Frankrike. På samme måte som SD har blitt største parti i Sverige. Folk i Europa har fått nok. De er i ferd med å våkne og vil ha tilbake kontroll over grenser, produksjon, arbeidsplasser, trygghet og fedreland. Ikke minst viktig nå i koronavirustider. Uhemmet fri flyt av varer og mennesker har en pris. Enda større blir prisen med en pandemi uten grensekontroll.
Å stå støtt i eget land er ikke til hinder for å samarbeide med andre land, hverken når det gjelder handel eller andre internasjonale spørsmål. Å avgi suverenitet til overnasjonale organer er noe ganske annet. Det er å velge å bli husmann på egen gård.
Man kan også spørre om de overnasjonale institusjonene overhodet funger i praksis. Nå står Hellas alene om å forsvare sin grense mot Tyrkia. Hvor er EU og NATO? Burde ikke NATOs Jens Stoltenberg være på banen nå? Eller har EU og NATO besluttet at vi skal la oss invadere?
Binder Marrakesh-avtalen oss til å ta i mot hundretusener, kanskje millioner av mennesker? Hvor er risikovurderingen for koronaviruset i dette bildet? Hvor er samholdet blant de europeiske landene når diktatoren Erdogan bestemmer seg for å «straffe» Europa ved å slippe inn hundretusener av mennesker? Er det til syvende og sist dikatoren Erdogan som har full kontroll over de overnasjonale organene EU og NATO?
Og hva mener Erna Solberg når hun sa til Høyres sentralstyre nå søndag at «vi er forberedt på en ny migrasjonsstrøm»? Betyr det at hun er like godt forberedt som ledelsen ved Ullevål sykehus var i møte med koronasmitten?
Ingen er tjent med et Europa som synker. Som det heter på flyet: «Ta på din egen surstoffmaske før du hjelper andre.» Hvis Norge og Europa blir tapere, kan vi ikke hjelpe hverken oss selv eller andre.