Mengder av migranter presser på mot grensen til Hellas – og Vest-Europa. Ukjente antall kan være på vei. Mange av dem vet godt hvor de aller helst vil. Det lover ikke godt for noen av de skandinaviske landene. Norge kan ha trøbbel i vente.
Etter at den uforutsigbare Erdogan brått bestemte seg for å «åpne opp» slusene for migranter på vei mot Europa, har tusenvis og atter tusenvis dratt vestover gjennom Tyrkia. De er på vei mot de forgjettede landene i Vest-Europa, der de har hørt at «det flyter av melk og honning». De vil ut av elendighet i Tyrkia og inn i andre og mer velstående og siviliserte land i vest.
Det er forståelig nok, det ligger i menneskers natur å søke det beste for seg og sine. Men det betyr ikke at det er en utvikling som vil bringe noe særlig godt med seg for Europa.
Ikke minst har beretninger om hva som venter av åpne dører og åpne, offentlige lommebøker i Sverige gjort inntrykk på mange migranter. Derfor er det dit de vil. Også de vil være med på den svenske «mångkultur-festen» og få sin del av kaken, den «svenska tårtan».
Hvem skal hindre dem?
I en artikkel i den svenske avisen Expressen er migranter fra Afghanistan tydelige på hvor de har mest lyst til å ende opp.
«I ingenmansland värmer sig Mari, en ung afghansk kvinna med hopp om att få korsa gränsen. – Sverige är mitt drömland, säger hon.»
En rekke av migrantene er for lengst fremme ved grensen til Hellas, der de nå håper på å komme seg gjennom sperringene og inn i Europa. Så kan ferden for hver og en gå videre mot det landet de måtte ha i sikte. For en god del skal dette være Sverige.
«Enligt turkiska myndigheter rör det sig om drygt 76 358 migranter som lämnat Turkiet, twittrar landets inrikesminister Süleyman Soylu. Siffror från FN pekar på minst 13 000 längs gränsen till Grekland. Enligt AFP har 10 000 migranter stoppats vid gränsen», skriver Expressen.
En stor del av migrantene skal være fra Afghanistan. Totalt er det snakk om uante mengder av mennesker på vandring, og dette kan være starten på en ny utgave av den massive strømmen Europa opplevde i 2015.
Situasjonen i grenseområdet er i ferd med å bli kaotisk og uholdbar. Forholdene for migrantene kan snart bli så ille at greske myndigheter ikke ser noen annen utvei enn å slippe dem inn i landet, av humanitære årsaker.
Dette er trolig en bevisst strategi fra den kyniske president Erdogans side. På det viset kan han bli kvitt et stort antall uønskede migranter som i dag oppholder seg i Tyrkia, samtidig som han viser Europa og sin egen befolkning at han er en leder med «handlekraft».
Det hele er en vinn-vinn-situasjon for Recip Erdogan. For Tyrkias vestlige naboland og NATO-allierte er det alt annet enn noen gevinst å hente her. Bare massive problemer og kostnader.
Slik beskrives tilstandene av Expressen:
«Gränsområdet liknar nu ett snabbt växande läger av tält i plast. Migranterna samlar ihop kvistar och ved till sina eldar.»
Turkiska polisen patrullerar också vid gränsen vid sidan av det ingenmansland som alla har sina blickar mot. Det är här som våldsamheter riskerar uppstå när de grekiska myndigheter gör vad de har lovat sina väljare: att hålla gränsen stängd.»
Det siste et mer og mer vaklende svensk samfunn trenger nå, er en ny tilstrømning av migranter fra land som Afghanistan.
Nettopp afghanere har vist seg å være krevende å integrere i et moderne, vestlig samfunn. De har vanligvis lite av relevant kunnskap og utdannelse, og de er i stor grad ikke-kompatible med kravene i det skandinaviske arbeidsmarkedet. Derfor ender de ofte opp som sosialklienter på ubestemt tid.
Saken blir ikke bedre av at denne gruppen også er påfallende sterkt representert i kriminalitetsstatistikkene. Det har blant annet sammenheng med at en stor del av dem er unge menn.
Det er ikke så lett å se for seg at Sverige vil makte å iverksette særlig effektive tiltak for å forhindre at migrantene kommer inn i landet. For i vårt naive naboland blir det nok heller snakk om å «öppna sina hjertan» enda en gang enn å stenge portene.
Spørsmålet er hvilke konsekvenser en ny stor-migrasjon via Hellas kan få å si for Norge. Kommer migrantene seg nordover i Europa, slik en rekke av dem ønsker, blir også vårt land snart berørt. Veien fra Sverige er kort, og mange vil nok oppdage at Norge er et vel så fristende «drømmeland» på mange måter. Rykter om hva som skjuler seg bak bokstavkombinasjonen NAV, sprer seg fort i miljøene.
Med en stadig mer tafatt Solberg-regjering der «godhetspartiene» Venstre og KrF har uforholdsmessig stor innflytelse, er det grunn til å frykte det verste.