Meteorolog Gjertrud Røyland synes klimaspørsmålet er altfor ensidig fremstilt i mediene og i politikken. Hun har solid faglig bakgrunn for sine meninger. Foto: Privat.
Fra diverse klimaaktivister har det lenge vært hevdet at alt av eksperter er «enige» om menneskeskapte klimaendringer. Nå er disse påstandene i ferd med å avlives. Stadig flere kvalifiserte fagfolk innen klima uttrykker sterk tvil til gjeldende «sannheter». Kan klimasaken omsider bli noe mer balansert?
Ifølge «klimamenigheten» av politikere, pressefolk og høyrøstede aktivistgrupper er det bare kunnskapsløse tullebukker som er kritiske til at menneskenes CO2-utslipp styrer klimaet. Det er kun de selv som «har greie på dette».
Folk som har våget å stille seg kritisk til det hele, har blitt stemplet som både det ene og det andre. Usaklighetene og lavmålet har vært påfallende.
Ikke minst har vår statsminister Erna Solberg blamert seg grundig med nedsettende karakteristikker av folk som har et annet syn på saken. Det er grunn til å stille spørsmål ved hennes egne kunnskaper om naturvitenskapen i dette. De virker å være temmelig mangelfulle.
Men det bildet som er tegnet av den store «enigheten» om klimapåstandene, slår nå sprekker. Kvalifiserte fagfolk innen klimafeltet tar bladet fra munnen, og sier klart fra at denne saken slett ikke er så enkel og endimensjonal som det hevdes. Det er kanskje noe det samstemte koret av journalister og politikere burde ta til etterretning? For hvilke kunnskaper sitter vel de med?
Denne nyanseringen av saken kommer ikke minst til uttrykk i den raskt voksende Facebookgruppen «Folkeopprør mot klimahysteriet». Mange av innleggene i gruppen representerer stor faglig innsikt, til dels på et nivå godt over det man finner i klimaaktivistenes ulike ekkokamre. Her har faktisk mange noe å lære.
Blant de fagfolk som har «stått frem» med sine synspunkter i denne gruppen, er den erfarne meteorologen Gjertrud Røyland. Hun skriver blant annet:
«Som fagperson i meteorologi har jeg over lengre tid fulgt klimasaken. Som flere andre har også jeg følt meg alene i å stille spørsmål til det som blir presentert som vitenskapelige fakta. Ubehaget over å bli stemplet som klimafornekter har gjort at jeg mange ganger har latt være å komme med innvendinger.»
«Jeg er glad for det engasjementet som nå har kommet til uttrykk gjennom FB-gruppen Folkeopprøret mot klimahysteriet. Endelig har vi en plattform der vi fritt kan stille spørsmål og dele kunnskap, uten å bli stemplet og latterliggjort.»
«Det har vært en fryd å lese innlegg og artikler fra anerkjente forskere som det har blitt er lenket til fra FB-siden. Det føles som vi har blitt sulteforet på nøytral folkeopplysning og balansert forskning omkring klima. Nå hjelper vi hverandre med informasjon fra ulike kilder, og godtar ikke lenger å bli ensidig påvirket av populistisk propaganda.»
Gjertrud Røyland er utdannet meteorolog fra Universitetet i Bergen og har jobbet 10 år som statsmeteorolog. Det gir henne en faglig plattform som må tas på alvor.
«Grunnlaget for mitt engasjement er min kunnskap om klimamodellenes begrensninger og usikkerheter, og at jeg mener det norske folk har blitt feilinformert i klimasaken.»
«Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta og det er her den store glippen skjer. Modeller vil aldri være eksakte. Å påstå noe annet vil stride mot vitenskapelige arbeidsmetoder der man hele tiden tester ulike hypoteser, verifiserer mot virkeligheten (observasjoner), forbedrer modellene (algoritmene) og tester igjen.»
Røyland tar for seg prosessene og debatten som preger klimasaken, hun mener det handler om «keiserens nye klær»:
«FNs klimapanel fremstår som et autosvar hver gang man stiller spørsmål om de «vitenskapelige faktaene» om klimaet. Jeg undrer meg, denne 97 % enigheten i FNs klimapanel, hva går den ut på? Kan det være at de har blitt enige om å eliminere usikkerhetene i klimamodellene? I så fall har de mistet sin vitenskapelige integritet.»
«Hvorfor er det så viktig å fremstå så skråsikker? Dersom det ligger en politisk agenda bak, vil vitenskapen ikke lenger være åpen og søkende, men bli styrt i en kontrollert retning. Er det derfor det er så ubehagelig å stille spørsmål som ikke er politisk korrekte?»
«Været vil variere fra dag til dag, klimaet vil også være i stadig endring avhengig av hvilken periode og hvilket område vi ser på. Dette er interessant vitenskap og jeg fornekter jo ikke noe av dette. Da hadde jeg aldri studert meteorologi.»
Hun er også kritisk til at menneskeskapte klimaendringer fremstilles som et «faktum»:
«Teorien, som blir presentert som fakta av FNs klimapanel, går ut på at økte utslipp av CO2 medfører en økning av den gjennomsnittlige globaltemperaturen. Men dette er ikke bevist, og har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk.»
«Det er ikke mulig å beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfære med 1 grads nøyaktighet. Til det har vi ikke mange nok målinger, og målingene er usikre. Når vi ikke har kontroll på nå-tilstanden (globaltemperaturen), og prognosene for fremtiden er usikre, gir det ingen mening å påstå at forskerne har bevist at CO2 fører til økt globaltemperatur.»
Røyland stiller også spørsmål ved det ensidige fokuset CO2:
«CO2 utgjør en mikroskopisk del av atmosfæren. Mange prosesser virker samtidig, og det er vanskelig å isolere konsekvensene en enkelt komponent. CO2 er en ren og viktig gass som dyr, mennesker og natur er avhengig av. Å fange CO2 blir derfor helt meningsløst. I tillegg til at det koster svimlende summer.»
Gjertrud Røyland peker på hva hun mener er langt viktigere temaer enn klimaet:
«Slik jeg ser det er «klimakrisen» et feilspor som leder vekk fra de reelle problemene. Jeg mener det er moralsk forkastelig å sløse bort enorme summer på tiltak man ikke kan måle effekten av, mens mennesker med ekte behov, både her til lands og i resten av verden kunne vært hjulpet.»
(Sitatene fra det omfattende Facebookinnlegget er noe forkortet/redigert av Document. Hele innlegget er gjengitt i en artikkel i Nettavisen )
