Syrere på flukt utenfor Sarmada i Idlib-provinsen 28. januar, 2020. Illustrasjonsfoto: Khalil Ashawi/Reuters/NTB Scanpix
Fredag samles NATO til krisemøte etter utviklingen i Syria/Tyrkia. Samtidig sier Tyrkia at de åpner sine grenser for de som vil til Europa. Europa har mye mer enn corona-viruset å hanskes med.
Nato-rådet innkalles til møte fredag etter oppfordring fra Tyrkia for å drøfte situasjonen i Syria etter at 33 tyrkiske soldater ble drept dagen før.
Det er Natos generalsekretær Jens Stoltenberg som på Twitter melder at Nato-rådet, som består av alle de 29 Nato-landenes ambassadører, skal møtes.
Møtet finner sted i Brussel etter at de 33 tyrkiske soldatene ble drept i et syrisk luftangrep i Idlib-provinsen, der Tyrkia har tolv observasjonsposter og store militære styrker til støtte for syriske opprørere.
Russland kaller de tyrkiske soldatene som ble drept i Idlib torsdag, terrorister som befant seg sammen med syriske opprørsstyrker da de ble angrepet.
– De tyrkiske soldatene skulle ikke være der de var, og Tyrkia hadde ikke informert Russland på forhånd om hvor de befant seg, sier det russiske forsvarsdepartementet. (NTB)
Observatører forventer at Erdogan og Tyrkia vil slå tilbake mot Syria etter torsdagens store tap. Alliansen og forståelsen mellom Erdogan og Putin henger dermed i en meget tynn tråd. Dersom Tyrkia «tilfeldigvis» skulle komme til å ramme russiske posisjoner i Idlib-provinsen, kan voldsspiralen fort spinne utav kontroll.
Når NTB og NRK hevder at dette er Europas problem, så er det en sannhet med meget store modifikasjoner. Tyrkia har med vitende og vilje gått inn i Syria. De har selv bidratt til å sende hundretusener på flukt. Ikke minst fra Afrin, et område på over 2000 km2, som de okkuperte i mars 2018. Byen var hovedsaklig befolket av kurdere, som i løpet av de siste to årene for en stor del er blitt etnisk renset vekk, til fordel for syriske jihadister og deres familier. Det var etnisk rensing, men verden valgte å se vekk.
Så, også i 2018, gikk de inn i Idlib, i forståelse med Russland. De skulle sikre jihadistene, de syriske opprørerne som syrere, russere og iranere hadde drevet vekk fra blant annet Øst-Ghoutha. Etterhvert som opprørerne ble presset hardere av de russisk-støttede syriske regimestyrkene, kom hundretusener av sivile i klem mellom jihadist-grupperinger, og regimet med dets støttespillere. I ukevis har tusener av sivile forsøkt å flykte fra Idlib-provinsen og inn i Tyrkia.
Tyrkia har ikke villet slippe dem inn, så slik sett er tyrkiske myndigheters beskjed om å gi syriske flyktninger fritt leide til Europa et desperat forsøk på å presse Europa og NATO til på ny å ta side i den pågående konflikten. Tyrkia fikk til en avtale med EU forrige gang de truet med dette. Nå er de sju milliardene Euro de fikk brukt opp.
Sist høst satte Erdogan og Tyrkia i verk en offensiv mot Nord-Syria. Tyrkia ønsket å tvangsflytte trekvart million syriske flyktninger inn i de kurdisk-kontrollerte områdene, Rojava. Minst 400.000 ble drevet på flukt i den operasjonen, som fortsatt pågår.
Som FrPs Christian Tybring-Gjedde spurte på Den norske atlanterhavskomiteens lunsjmøte torsdag:
Hva vil skje dersom Tyrkia påberoper seg artikkel 5 i konflikten med Syria og Russland? Hvilke NATO-land vil stille opp for Tyrkia?
En ting er hva NATO bestemmer seg for. Et vel så sentralt spørsmål er hva EU vil gjøre med Erdogans trussel om å åpne dørene til Europa.
