Om estetikk, penger og politikk i kystkommunen Færder

Et fyr tjener til å vise vei i farlig farvann. Fulehuk fyr utenfor Nøtterøy ble nedlagt i 1989. Nye tider gjorde Fulehuks tåkeklokke og varselsblink overflødige for skipstrafikken. Men Færder kommune kunne trengt slike lykter og klokker for å skjære igjennom skodda som kommunen til tider befinner seg i. Foto: @Roy Vestfjord

Høyrepolitiker Magda Flatmo fra Tjøme er oppbragt over at hovedutvalget for kommunalteknikk i Færder kommune, der hun selv er innvalgt, stemte mot kommunedirektørens innstilling om å godkjenne arkitekt Rune Breilis boligprosjekt i Langvika.

Gud vet for hvilken gang. Magda Flatmo skriver at hun har vært på politikerkurs og lært at politikerne skal stå på brua og navigere, ikke blande seg inn i administrasjonens faglige arbeid.

Det er en dårlig metafor. Hvis så var tilfelle, hvorfor da sende innstillingen til et politisk utvalg som kan nedstemme forslaget. Det er riktig at politikerne står på brua, men de har også ansvar for at administrasjonen gjør jobben sin i forhold til fag, lover og regelverk. Her burde høyrepolitikeren ha lært av hvordan administrasjonen i Tjøme kommune år ut og år inn håndterte delegasjonsreglementet. Hun har kanskje ikke fått med seg at både Økokrim og Færder kommune nå graver opp ulike typer misligheter begått av denne administrasjonen.

Tok private byggeoppdrag – var saksbehandler og byggesaksleder samtidig (NRK)

Når det gjelder det nevnte boligprosjektet i Langvika på Tjøme, så er det interessant å se at både kommunedirektøren og hovedutvalgets flertall bruker akkurat de samme juridiske henvisningene/argumentene, men med helt motsatt konklusjon. Førstnevnte hevder at tiltaket tilfredsstiller de krav som stilles til utforming og visuelle kvaliteter i plan- og bygningslovens §§ 29-1 og 29-2 og kommuneplanens utfyllende bestemmelser punkt 13 estetikk.

Hovedutvalgets flertall kommer til det helt motsatte resultat, nemlig at tiltaket ikke tilfredsstiller de krav som stilles til utforming og visuelle kvaliteter i plan- og bygningslovens §§ 29-1 og 29-2 og kommuneplanens utfyllende bestemmelser punkt 13 estetikk. I sitt forslag tilføyer flertallet i hovedutvalget en mer spesifikk innvending, nemlig «at tiltaket fremstår dominerende og er svært eksponert fra sjøsiden. Det bryter markant med omkringliggende bebyggelse». Den siste tilføyelsen er selvsagt viktig i vurderingen av tiltaket og kan, selv om tiltaket kan ha gode visuelle kvaliteter i seg selv, være tilstrekkelig for avslag.

Nå kan det godt tenkes at kommunedirektøren under saksbehandlingen har angitt mer spesifikke argumenter for at tiltakets utforming og visuelle kvaliteter er tilstrekkelig gode, men at de ikke er omtalt i innstillingen til vedtak. Uansett står den politiske behandlingen ovenfor to motstridende vedtak med samme lovparagrafer som utgangspunkt og forankring. Hvem har rett, kommunedirektøren eller det politiske flertallet i hovedutvalget?

Ingen er uenig i lovanvendelsen, det man strides om er hva tiltakets visuelle egenskaper uttrykker. Er formuttrykket og de visuelle kvalitetene gode nok i seg selv?

På det punkt hjelper ikke jusen oss det spøtt. Her må saksbehandlerne og politikerne ha noe som nesten ikke finnes i den kommunale forvaltningen, nemlig estetisk kompetanse. Jeg har lest haugevis av innstillinger om tiltak i Tjøme kommune, ganske mange i Nøtterøy kommune og nå øker det på i Færder kommune. Faglig sett er de helt på trynet når det gjelder estetiske vurderinger. Administrasjonen skjønner ikke en gang noe så enkelt som tilpasning, til naturlandskapet og den eksisterende bebyggelse. Men det har nå flertallet av politikerne i hovedutvalget gjort, skjønt de neppe vet hva en visuell kvalitet er for noe.

Det tror jeg heller ikke høyrepolitiker Magda Flatmo gjør. Hun stoler fullt og fast på dømmekraften til administrasjonen, som nå er forsterket med en erfaren insider (!) fra Tjøme-skandalenes tid. Da er det ikke særlig betryggende at de som står på brua og navigerer bare lar administrasjonen seile sin egen sjø.

Om kommunen hadde vært et virkelig skip og motoren havarerte, så vil ansvaret alltid ligge hos kapteinen, det vil si politikerne. Slik er det på sjøen, og slik var det da flertallet i hovedutvalget stemte nei i Breili-saken, de tok politisk ansvar.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!