Afghanere i Moria-leiren på den greske øya Lesbos. Foto: Laura Boushnak/The New York Times)
Regjeringen har sagt nei. Men lokale norske myndigheter krever likevel å ta imot et større antall unge, afghanske asylsøkere. Det er uklart om de krever å få ta hele regningen selv også.
Regjeringen har ifølge Stavanger Aftenblad (betalingsmur) avslått en appell fra greske myndigheter om å ta imot 150 enslige, mindreårige asylsøkere fra Afghanistan. Disse unge asylsøkerne (vanligvis så å si 100 % menn, ofte i uavklart alder), befinner seg i leire i Hellas.
Stavanger Aftenblad opplyser at Hellas i øyeblikket har ca. 5400 enslige mindreårige. Nesten 2000 av dem er i leirer på øyene, mens ytterligere 1000 bor i tilfeldige bygninger, midlertidige leiligheter med andre – eller på gata. 195 ble holdt i fengselsceller, i såkalt beskyttet varetekt.
De fleste EU-land sier stopp
Avisen skriver videre at også de fleste EU-land har avslått ønsket fra greske myndigheter om å ta imot disse unge asylsøkerne. Bare Frankrike og Finland sagt seg villige.
«Hvis vi tar imot flyktninger fra Hellas, vil det bare få flere til å komme», sier den danske regjeringen.
«Vi vil ikke være med på noen fordeling av flyktninger, men bidrar gjerne til å holde migranter ute», sier Ungarn.
Polen sier også nei, og mener Hellas må klare dette selv, med all økonomisk hjelp landet får; 2,2 milliarder euro fra EU og FN-systemet siden 2015.
En rekke av de andre landene begrunner sitt avslag med kapasitet, og at de allerede har omfattende mottak av asylsøkere.
«La oss få ta imot»
«Men nå kaster byer seg inn. La oss få ta imot, sier Stavanger og Trondheim – og over 40 byer i Tyskland», skriver Stavanger Aftenblad.
De lokale, rødgrønne kommunestyrene i Stavanger og Trondheim har bestemt seg for å opptre som «selvstendige nasjoner» i denne saken, og ikke innrette seg etter den norske regjeringens beslutning.
«Vi som kommune skal ikke sitte og toe våre hender og overlate engasjementet til Stortinget i viktige saker som til sjuende og sist handler om hvordan vi skal opptre som medmennesker», sa Stavangers ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) forrige mandag. Et flertall i kommunestyret var enige med henne, skriver Stavanger Aftenblad.
Også i Trondheim har man denne lett bisarre forståelsen av hvordan landet faktisk skal styres.
«Trondheim bystyre gjorde tilsvarende vedtak for kort tid siden, også etter initiativ fra SV og med støtte fra Venstre og KrF, skriver Stavanger Aftenblad.
«Trondheim har kompetanse og kapasitet til å ta imot. Regjeringen bør revurdere sitt avslag til Hellas», sier Ottar Michelsen, bystyremedlem for SV i Trondheim.
Et politisk flertall i disse byene mener altså at Norges innvandrings- og asylpolitikk ikke skal «overlates til Stortinget». Slikt skal etter deres mening lokale myndigheter rundt omkring ta seg av.
Lokale myndigheter i en del byer i tyskland skal også ha samme ønske.
…og regningen for det hele?
Spørsmålet er om Stavanger og Trondheim også er villige til å påta seg alt av kostnader ved dette, nå og i all fremtid. Det er faktisk ikke småpenger forbundet med å ta imot 150 unge asylsøkere fra Afghanistan. Hvilke andre budsjettposter i kommunen skal lide på grunn av dette? Eldreomsorgen? Helsevesenet? Skolene? Eller vil man kreve økte statlige overføringer til kommunene?
I tillegg kommer de omfattende ressurser innen politi, fengselsvesen, ulike former for rehabilitering osv. som vil kreves for å håndtere den overrepresentasjon av kriminalitet all erfaring viser at nettopp unge, afghanske innvandrere medfører. Ofrene for slik kriminalitet må også inn i «regnestykket». Det handler faktisk om langt mer enn kroner og øre.
Et tredje spørsmål er om Stavanger og Trondheim kan garantere at asylsøkerne forblir i disse byene resten av sitt liv. Hvordan vi man sikre at ikke asylsøkerne flytter, og at kostnader og øvrige utfordringer påføres andre lokalsamfunn som ikke har sagt ja til dette?
Rødgrønn uansvarlighet
Ingen av disse spørsmålene later til å være berørt overhodet av de «godhjertede» myndighetene i Stavanger og Trondheim. Deres beslutning preges av en nesten ubegripelig overfladiskhet og mangel på grunnleggende konsekvensutredning.
De forstår overhodet ikke at det dreier seg om mye mer enn at de selv skal «være rause». Dette er beslutninger med vidtrekkende konsekvenser for hele landet, og kan ikke overlates til politikere fra en håndfull uansvarlige, rødgrønne lokalpartier.
Man kan med gru se for seg hva slags nasjonal politikk en rødgrønn regjering kan komme til å føre på dette feltet om et par års tid.
Kjøp Halvor Foslis nye bok her!
