Minnestund for ofrene for drapene i Hanau, fredag 20. februar. Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters / Scanpix

Terrorattentatet i Hanau i Tyskland får naturlig nok stor oppmerksomhet i media. Sammen med de fleste politiske partier bruker de tragedien til å score politiske poeng, trass i at det på den tyske TV-kanalen RTL i kveld ble sendt et innslag der to anerkjente psykologer gir klart uttrykk for at gjerningsmannen åpenbart viser tegn på psykose og forfølgelsesvanvidd.

Ingen av uttalelsene biter imidlertid på politikere eller media som turer frem med sin sedvanlige skremselspropaganda om at det er retorikken fra høyre som skaper tankegodset til disse syke menneskene. Flere ganger har vi i dag på tysk TV, så vel som i norske medier hørt «eksperter» uttale seg om hva slags «høyreekstremistiske» krefter gjerningsmannen har følt seg inspirert av. En kommentator mente at avstanden fra høyreekstremistisk tankegods til terror var blitt kortere.

Hører vi noen gang en slik ordbruk når islamistiske terrorister, som til forskjell fra denne psykisk syke mannen, faktisk støttes av millioner innen samme religiøse ideologi, begår massakre, enten det er i Europa eller ellers i verden?

Selv uttalelsene fra de to psykologene, Christian Lüdke og Lydia Benecke, som etter å ha sett henholdsvis gjerningsmannens video på Youtube og hans emails til en venn, begge sier at alt tyder på at gjerningsmannen er alvorlig psykisk syk, fortsetter nyhetsredaksjoner over hele Europa å utmale terroren som et tegn på en voksende «høyreekstremisme». Norske medier følger den samme linjen, og er dundrende tause om mannens alvorlige psykiske lidelse. I stedet retter de skytset mot «ekstreme» krefter, og blant dem er selvfølgelig også partiet AfD, fordi det som det eneste partiet har hengt bjella på katten og fortalt folk konsekvensene av den tyske, hodeløse innvandringspolitikken. En av disse konsekvensene ser vi nå i Hanau.

Mens man skylder på høyresidens «retorikk» og påstått «fremmedfiendtlighet» som inspirasjon for gjerningsmannen, er det ingen som for eksempel problematiserer hvorfor dette skjedde nettopp i Hanau, en by med offisielt over 26% innvandrere. Flere hevder imidlertid at tallet er 40%, og tallet vokser stadig. I nabobyen Frankfurt regner man nå med at over halvparten av innbyggerne er innvandrere.

Mener man virkelig at slike tall ikke gjør noe med vanlige folk som ser sin by oversvømmes av fremmedkulturelle? Og hvem forteller verden utenfor at arbeidsløsheten blant innvandrerne som kommer til byen er skyhøy? Hele 39 prosent av alle arbeidsløse og 41 prosent av alle langtidsledige i kretsen Main-Kinzig, bor i Hanau. Størstedelen av dem utgjøres av innvandrere. Hanau, med sine 150 nasjonaliteter, omtales i dag som Harz IV (sosialbidrag) og arbeidsløshetems «hovedstad».

De medfølgende problemene, både når det gjelder sosialutgifter og kriminalitet, er enorme. Antallet skatteytere og lønnstakere ligger langt under gjennomsnittet i kretsen som helhet. Hvorfor skjønner man ikke at dette er ting som selvfølgelig opprører den jevne mann og kvinne, og er forhold som kan få det til å vippe over for mennesker med svak psyke? Hvorfor nekter man å snakke om dette som beveggrunn for angrepet på vannpipe-barene i Hanau?

Og apropos inspirasjon. Shisha-barer i Tyskland eksisterer ofte bare for å bedrive hvitvasking av penger. I mange av disse barene henger gjerne gamle fengselsfugler for å planlegge sine neste brekk. Dette har vist seg å være et kjempeproblem i en rekke store tyske byer, hvor arabiske klaner slåss om kontrollen over forskjellige bydeler og deltar i hele der kriminelle spekteret. Det gjennomføres stadig razziaer av shisha-barer, og senest for en måned siden ble en av dem stengt etter at politiet beslagtok macheter, baseballkøller og smuglertobakk og avslørte svart arbeid. Ingen snakker om at slike tilstander kan være med på å utløse raseri og avmakt blant folk – og trigge folk med psykiske lidelser til å gå amok.

Det er det visst bare «høyreekstremistisk» tankegods som kan, og i den båsen faller alle som er imot dagens innvandringspolitikk. Mens man slutter ring om muslimer hver gang islamister begår terror, skal alle som er kritiske til masseinnvandringen, settes i bås med ekstremister og holdes ansvarlig for enslige terroristers gjerninger. Hanau-skyterens forvirrede avskjedsskrift, som psykologer mener viser at mannen lider av en alvorlig psykisk sykdom, blir da også kalt «manifest» for å trekke Anders B. Breivik inn i bildet.

De samme som snakker om andres «konspirasjonsteorier», har selv ingen hemninger med selv å spekulere om store, høyreekstreme nettverk som truer hele Vesten. Selvfølgelig skal man ikke underslå at slike nettverk finnes, men bør ikke da islamistiske nettverk omtales på samme måten uten å fordømme det som konspiratorisk og «høyreekstremt»? Selv om media og andre har jobbet som gale for å knytte Tobias Ranthjen til et høyreekstremt miljø, har de fremdeles ikke funnet noe som helst som tyder på at mannen har vært en del av en slikt nettverk, verken på internett eller andre steder.

Mannen er psykisk syk og han opererte tilsynelatende alene, men media nekter å godta dette. Mannen skal brukes politisk, akkurat som man her i landet bruker Breivik for å stemple alle innvandrings- og islamkritikere som «høyreekstreme» og bærere av Breiviks syke tankegods.

Hykleriet ved medias ulike tilnærming til terror illustreres tydelig av medias behandling av terrorangrep som nylig fant sted i New York, London og Frankrike, hvor gjerningsmennene drepte i Allahs navn. Alle tre ble imidlertid raskt omtalt som psykiatriske tilfeller, og deres tankegods hadde selvfølgelig ikke noe med den ideologien, og den Gud i hvis navn de selv påsto de utførte sitt angrep for.

Ingen normale mennesker kan unngå å se forskjellsbehandlingen.

Og jo lenger dette får holde på, desto sterkere vil raseriet bli blant folk som føler seg som fremmed i sitt eget land og som straff for dette hates og hetses av media, politikere og kirke. Skaper ikke dette nettopp «utenforskap», som media og eksperter selv påstår ligger bak mye av den islamske terroren? Det hører vi ingenting om.

Jeg er ikke overrasket over det som skjer. Vi er mange som har advart mot dette i flere tiår. Ekstremisme avler ekstremisme. Hat avler hat. Når vi så har importert horder av mennesker med en ideologi som står for begge deler, til jubel fra media, politikere og kirke som hilser denne utviklingen velkommen, er det dessverre uunngåelig at det skapes tilsvarende mot-ekstremisme blant folk som føler seg sveket, overkjørt og demonisert.

Kunnskapen om disse mekanismene burde vi for lengst ha tilegnet oss opp gjennom historien. I stedet har vi med totalt livsfjerne medier og eliter å gjøre, som fullstendig glemt at menneskenaturen er som den er, og at den ikke alltid kan tøyles.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.