Tegning: Karine Haaland.
Nærmere 120.000 nordmenn er nå med i Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet». Men en slik formidabel markering gjør lite inntrykk på nylig utnevnte klimaminister Rotevatn fra minipartiet Venstre. Han har ikke tid til å bry seg om hva folk måtte mene.
Det er omtrent like mange som støtter «Folkeopprøret mot klimahysteriet» som de som stemte Venstre ved siste stortingsvalg. Men for nybakt klimaminister Sveinung Rotevatn, fra nettopp Venstre, ser ikke dét ut til å være av interesse.
Han vet nemlig bedre enn noen hvordan dette med klimaet henger sammen, og avfeier med påfallende overlegen mine innspill og aksjoner fra den grasrota og det folket han er satt til å tjene. Han kunne ikke brydd seg mindre om hva de uopplyste menneskene der ute måtte si og mene.
Jurist og klimaekspert Rotevatn viser vei
Hva bygger han sin suverene viten og kunnskap på? Han må vel minst være en av landets fremste eksperter innen fagområdet? Men nei, han har faktisk ingen naturvitenskapelig bakgrunn for sine bastante meninger. Null. Han er utdannet jurist og har i praksis jobbet innen politikk så å si hele sin yrkeskarriere.
Det forhindrer ham ikke fra å opptre med bemerkelsesverdig skråsikkerhet når det gjelder å skille rett og galt på et svært komplisert naturvitenskapelig fagfelt. Geologi, fysikk, meteorologi, marinbiologi osv. – pytt, pytt, det er barnemat for jurist Rotevatn. Dette kan han bedre enn noen. Kom ikke her og still spørsmål ved Sveinung Rotevatns ufeilbarlige konklusjoner på klimafeltet!
En viss porsjon ydmykhet hadde kanskje vært på sin plass for en person som så åpenbart mangler det aller mest grunnleggende av innsikt i fagområdene? Hva med litt nysgjerrighet? Hva med et snev av respekt for andres meninger og kunnskaper?
I en artikkel i VG fastslår Rotevatn kategorisk at
«… klimaendringer er et utvilsomt faktum vi alle må forholde oss til.»
Derfor avfeier han de tydelige signalene som nå kommer fra store grupper av norske velgere i denne saken.
«Dette har vi faktisk ikke tid til»,
erklærer han, og viser en ovenfra-og-nedad-holdning som passer seg dårlig for en minister fra et miniparti som Venstre. Det er merkelig hvordan mengden av politisk arroganse ofte er omvendt proporsjonal med den støtten man har i befolkningen.
Han «har ikke tid» til å lytte til sitt eget lands befolkning. Han er opptatt med viktigere saker, denne opphøyde ministeren.
Rotevatn legger til:
«… folk gjerne må melde seg inn i Facebook-grupper og mene det de vil, men klimaendringer er reelt og noe alle burde ta inn over seg.»
Folk kan altså mene hva de vil, sier han sjenerøst. Men Rotevatn sitter uansett på fasiten. Det er litt av en posisjon å innta overfor engasjerte velgerne som stiller spørsmål ved politikken som føres. Spesielt når det er snakk om godt over 100.000 personer.
Det bare er sånn. Basta.
I VG-artikkelen leverer ikke Rotevatn noe som minner om innsikt som kan belegge hans standpunkter, ut over å hevde at det bare er sånn, og han snakker til det kjedsommelige om «utvilsomme fakta».
Dette er selvsagt ikke noe argument, men kun et nokså stusslig forsøk på skjule egen kunnskapsløshet. Var det slik han opptrådte i sin korte karriere som advokatfullmektig også? Da var det kanskje like greit å skifte yrke, for i politikken slipper man lettere unna med den typen lettvintheter.
Han forsøker seg med følgende utdypning:
«Klimaendringer skaper store lidelser over hele verden, og det er et utvilsomt faktum man burde forholde seg til», sier Rotevatn.
Det ville vært fint om Rotevatn her kunne vært litt mer konkret. Hvilke lidelser sikter han til? Hvem lider av hva, og hvor? Hva har dette med klimaendringer å gjøre? Hvordan er en slik sammenheng dokumentert? Hvor har han alle sine «utvilsomme fakta» fra?
Men noen tomme politikerklisjeer kan han alltids bidra med. Der er han i sitt ess:
«Regjeringen har et ansvar for å nå klimamål og ta vår del av en felles global dugnad», sier han til VG.
Det er oppsiktsvekkende at en person med tittelen klimaminister ikke har noe mer enn dette å komme med. Hans gjennomført pompøse opptreden overfor mennesker med andre synspunkter gjør bare saken enda mer graverende.
Men Rotevatn kan faktisk synke enda dypere.
Han klarer rett og slett ikke å motstå fristelsen til å ta i bruk det nedsettende og meningsløse begrepet «klimafornekter».
Han sier følgende om den engasjerte stifteren av Facebook-opprøret, Knut Amundsen fra Askøy utenfor Bergen:
«Han er en klimafornekter, og det er heldigvis kun et lite mindretall som er enig i dette», sier Rotevatn, og har dermed lagt seg på det laveste debattnivået det er mulig å komme i saken.
Personkarakteristikker og simple hersketeknikker, det er Rotevatns nivå.
Det er trist å se at mennesker med så nedlatende holdninger og så påfallende lavt kunnskapsnivå skal inneha sentrale ministerposter i Norge. Stilles det ingen krav?
Dette er uttrykk for en svakhet ved vårt politiske system, og bidrar til å svekke den grunnleggende tilliten til politikerne som er så viktige i et folkestyre. Hvem andre enn hans aller nærmeste krets kan ha tillit til en selvgod bedreviter som Sveinung Rotevatn fra Venstre?
Sjelden har en minister gjort en så dårlig figur så fort som det denne klimaministeren har prestert i Erna Solbergs regjering.
Det er et sørgelig skue, som lover dårlig for standarden i norsk politikk fremover.
Kjøp Halvor Foslis nye bok her!
