Dersom Trond Giske får ledervervet i Trøndelag, vil det utløse stor uro i partiets landsstyre. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Hvis Giske velges som ny fylkesleder i Trøndelag, får Ap gjennomført den politikken de er aller best på fram mot valget 2021. Interne stridigheter og ubegripelig ståsted.

Adresseavisen melder i dag at Trondheim Ap innstiller Giske som sin lederkandidat, til tross for at han ikke er ønsket inn i Trøndelag Ap av sitt eget arbeiderlag. Årsmøtet i Trøndelag Ap, som skal velge ny fylkesleder, holdes fra 20. til 22. mars.

Trond Giske måtte gå av som Arbeiderpartiets nestleder i januar 2018 etter varsler om seksuell trakassering og upassende oppførsel. Ap konkluderte at Giske i flere av sakene hadde brutt partiets interne retningslinjer mot seksuell trakassering. Giske sa selv at han er lei seg for hendelser som var upassende og ubehagelige, men samtidig avviste han anklagene om seksuell trakassering. Giske hevdet at flere av varslene var grunnløse og falske.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har uttalt til NRK at:

– Trøndelag avgjør valg av sin ledelse og hvem de vil at skal fronte det fylket inn på 2020-tallet. Det er deres valg.

Det har et visst komisk skjær når Støre uttaler sin støtte til Giske, for det er jo en gang slik at den beste måten å predikere framtiden på, er å se på fortiden. Giskes egne uttalelser etter valgnederlaget til Ap i 2017 vitnet om store tanker om egne lederferdigheter. Da Giske uttalte at det var naturlig å se på ledelsessammensetningen i partiet etter det dårlige valgresultatet, gikk Støre hardt ut mot partikollegaen.

Den offentlige kalddusjen Ap ga Giske etter #metoo splittet partiet i to. Den umulige spagaten mellom offerfeminisme og Giskesympati ble vanskelig for Ap, som fra før er belemret med en forbilledlig utydelig leder. I store trekk stikker Oslo-raseriet mot Giske dypt, mens sympatien er tilsvarende dyp lenger nord.

Med 2017 friskt i minne er det ikke vanskelig å se for seg hva som vil skje dersom Giske stikker av med ledervervet i Trøndelag. Han vil, som alltid, posisjonere seg for størst mulig makt og innflytelse. Feministfløyen av Ap vil få fnatt, gamle #metoo-saker skal resirkuleres, Støre skal dempe det hele uten å evne å si noe klokt, og så glemmer partiet at de skal ha noen politikk overhodet. Makt er basalt nok å få ting gjort, men når mange kniver om makten, får ikke partiet gjort noe som helst. Vi har sett det før, og vil se det igjen.

Dette er problemet med yrkespolitikerne. De kan ikke annet enn å være politikere på heltid, de søker stadig makt og posisjoner, men svikter på helt grunnleggende forståelse for velgernes behov. Stikker man fingeren i jorda ønsker ingen seg ledere som lever ut fantasien om at 20-årige jenter digger 50-årige menn, ikke en gang når det ikke er ulovlig. Ikke en gang når Giske er den beste Ap har.

Det hjelper lite at Giskes kone Haddy Njie gjennomførte fjorårets aller mest sympatiske forsvarsoffensiv med boken Dagbok 13.desember-13. februar og at VG ble felt i PFU etter dansevideoen. Det skal vanskelig gjøres å endre Giskes personlighet. Individuelle maktønsker og back stabbing er modus operandi i Arbeiderpartiet, og historien vil gjenta seg. Blir Giske fylkesleder i Trøndelag er det duket for ny dans.