EMD: Voldelige asylsøkere kan utvises direkte

Afrikanske migranter forsøker å storme grensegjerdet mellom Marokko og den spanske enklaven Melilla i november 2015. Foto: Jesus Blasco de Avellaneda/Reuters/NTB Scanpix

I en oppsiktsvekkende dom har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) frifunnet Spania for å ha utvist to afrikanske asylsøkere som stormet gjerdet ved den spanske enklaven Melilla, uten at de fikk sine asylsøknader behandlet. Årsaken var at de brukte vold.

Saken var reist av en asylsøker fra Mali og en ifra Elfenbenskysten, som i 2014 forsøkte å komme seg til Europa ved å storme den spanske enklaven Melilla. ble behandlet i EMDs storkammer den 13. februar. Asylsøkerne hevdet at det var et brudd på Artikkel 4 i Menneskerettshetsloven, Forbud mot kollektiv utvisning av utlendinger (Lovdata).

Melilla er en spansk enklave på 12 kvadratkilometer på den nordafrikanske kysten omgitt av marokkansk territorium. Spanske myndigheter har bygget en barrière av tre parallelle gjerder langs den 13 km lange grensen. Grupper av afrikanske migranter gjør hyppige forsøk på å bryte gjerdene.

De to asylsøkerne tilhørte en gruppe på ca 500 afrikanske migranter som tidlig om morgenen den 13. august 2014 forsøkte å skalere gjerdene over til Melilla. Marokkansk politi forsøkte å stoppe dem, men rundt hundre migranter kom seg forbi. Ca 75 migranter klarte å nå toppen av det indre gjerdet, men bare noen få kom ned på den andre siden og landet på spansk jord, hvor de ble møtt av medlemmer av Guardia Civil.

Saksøkerne, N.D. og N.T. , klarte angivelig å nå toppen av det indre gjerdet og forble der i flere
timer, før spansk politi fant stiger og hjalp dem ned. Så snart de nådde bakken ble de arrestert av Guardia Civil-tjenestemenn som etter å ha påsatt dem håndjern, tok dem tilbake til Marokko og overrakte dem til de marokkanske myndighetene.

Søkerne klaget på at de ikke fikk mulighet til å forklare sine personlige forhold for tjenestemennene, og at de heller ikke fikk tilgang til advokater eller tolker. Klagene ble innlevert i 2015, og 3. oktober 2017 ble klagerne gitt medhold av domstolen.

Storkammeret i EMD avsier sin kjennelse i saken N.D. og N.T. v. Spania. Foto: EMD

Den spanske regjeringen anket dommen inn for storkammeret i EMD, og etter en høring sist høst fikk de altså medhold sist uke.

The case concerned the immediate return to Morocco of two nationals of Mali and Côte d’Ivoire who on 13 August 2014 attempted to enter Spanish territory in an unauthorised manner by climbing the fences surrounding the Spanish enclave of Melilla on the North African coast. The Court considered that the applicants had in fact placed themselves in an unlawful situation when they had deliberately attempted to enter Spain on 13 August 2014 by crossing the Melilla border protection structures as part of a large group and at an unauthorised location, taking advantage of the group’s large numbers and using force. They had thus chosen not to use the legal procedures which existed in order to enter Spanish territory lawfully. Consequently, the Court considered that the lack of individual removal decisions could be attributed to the fact that the applicants – assuming that they had wished to assert rights under the Convention – had not made use of the official entry procedures existing for that purpose, and that it had thus been a consequence of their own conduct. (EMD)

Saken gjaldt umiddelbar retur til Marokko av to statsborgere fra Mali og Elfenbenskysten som 13. august 2014 forsøkte å komme inn på spansk territorium på en uautorisert måte ved å klatre på gjerdene rundt den spanske enklaven Melilla på den nordafrikanske kysten. Domstolen mente at søkerne faktisk hadde plassert seg i en ulovlig situasjon da de bevisst hadde forsøkt å komme inn i Spania 13. august 2014 ved å krysse Melilla-grensebeskyttelses-strukturene som en del av en stor gruppe og på et uautorisert sted, og dra nytte av gruppens store antall og bruk av makt. De hadde dermed valgt å ikke bruke de juridiske prosedyrene som eksisterte for å komme inn på spansk territorium lovlig. Følgelig mente domstolen at mangelen på individuelle fjerningsvedtak kunne tilskrives det faktum at søkerne – forutsatt at de ønsket å hevde rettigheter etter konvensjonen – ikke hadde benyttet seg av de offisielle innreiseprosedyrene som eksisterte for dette formålet, og at det dermed var en konsekvens av deres egen oppførsel.

Kan få følger

Selv om dommen ikke uten videre kan sies å ha noen umiddelbare konsekvenser for Norge, har den allerede vakt oppsikt i Danmark. Avisen Kristeligt Dagblad har innhentet kommentarer fra en rekke danske jurister.

”Dommen er en ændring i forhold til alle tidligere afgørelser, hvor Menneskerettighedsdomstolen hver gang har stået fast på retten til en individuel sagsbehandling. For eksempel er Italien blevet dømt for at have sendt en båd tilbage til Tunesien uden at give de ombordværende ret til at få deres sag individuelt behandlet,” kommenterer Peter Vedel Kessing, seniorforsker ved Institut for Menneskerettigheder. (Kristeligt Dagblad)

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.