Facebook-aksjonen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» vokser i rekordfart og nærmer seg 100.000 medlemmer. Den er uttrykk for en kraftfull, folkelig motstemme som har fått nok av skremsler fra påståelige klimaaktivister. Dette får MDG til å skjelve i buksene. De misliker intenst det som nå skjer.
Det tok bare noen uker fra «Folkeopprøret mot klimahysteriet» ble stiftet til medlemstallet per i dag er på ca. 95.000. Det er et formidabelt tall i norsk sammenheng. Knapt noen politisk bevegelse eller aksjon har vært i nærheten av en slik oppslutning – så raskt.
Klar beskjed
Dette er et svært tydelig signal om at befolkningen ikke har kjøpt den massive påvirkningskampanjen som har vært kjørt. En stor del av folket tror ikke på de dommedagsprofetiene som daglig utbasuneres fra medier, politikere og et utall av aktivistorganisasjoner.
Nordmenn har rett og slett ikke latt seg overbevise av skråsikre barn og tenåringer, pressefolk og diverse politiske aktører som uforstyrret får misjonere for sitt syn i mediene. Demagogien har ikke gått hjem.
For når det føres en så gjennomført ensidig kampanje, er det mange som opplever at det er noe som skurrer. Man spør seg: Hvor blir det av debatten? Hvorfor slipper ikke andres syn til? Hva er det vi ikke skal få høre?
Det er lett å få følelsen av at det her er noe som ikke tåler dagens lys, noe som ikke vil stå seg i møtet med motargumenter.
Nordmenn liker ikke å la seg manipulere på den måten, av besserwissere som ikke vil høre andres synspunkter. Det strider mot vår folkesjel, og det strider mot hele vår demokratiske tradisjon.
Noen tjener fett
Dessuten skapes det lett en ulmende mistanke omkring de økonomiske sidene av det hele. Folk er ikke naive. Man ser at det er mange parter som har store finansielle egeninteresser i denne kampanjen.
Milliarder av kroner er på vandring, i overføringer til diverse forskere (og kvasiforskere), institutter, organisasjoner og andre som jobber på heltid med å fremme «den offisielle lære». Mange lever påfallende godt av å tilhøre denne bevegelsen. Slikt styrker ikke tilliten til de resultater for eksempel en del klimaforskere kommer frem til. Begrepet «bestillingsforskning» har neppe vært mer aktuelt enn nå.
Når et slikt spill for enhver pris holdes unna kritisk søkelys, kan befolkningen lett kjenne en vond lukt. Og da legges naturlig grunnlaget for at en gruppe som «Folkeopprøret mot klimahysteriet» kan vokse i rekordfart.
Nå kommer panikken
Denne formidable gruppen har selvsagt blitt lagt merke til blant klimaaktivistene. Noe slikt er antagelig det siste de ville se, det er deres verste mareritt. Folket adlyder ikke lenger. Folket er skeptiske.
Derfor er MDG-politiker Carl Johansen fra Møre og Romsdal på banen med et nærmest panikkartet utspill i VG .
Det innledes med den megetsigende appellen:
«Kjære fornekter»
Dermed er tonen satt. Her taler «ekspertisen» fra sin høye hest og til dummingene nede i folkedypet, til de usle «fornekterne».
Ved å benytte det meningsløse og tøvete uttrykket «fornekter», signaliserer Johansen sin dype forakt for dem som mener noe annet enn ham selv. På en overlegen og belærende måte forsøker han så å forklare de villfarne gruppemedlemmene at de har gjort noe som er veldig galt. De har nemlig gitt uttrykk for «feil» meninger.
Enda mer arroganse
Men denne typen arroganse er nettopp det gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» i stor grad retter seg mot. Hvis MDG-politiker Johansen tror han skal «omvende» noen av de snart 100.000 medlemmene med sitt innlegg, er det nok snarere det motsatte han oppnår. Folk blir bare enda mer innbitte i sin motstand mot klimaaktivismen og dens stadig mer totalitære vesen.
Johansen har følgende analyse av hvorfor denne gruppen har blitt til:
«Etter at blant annet uansvarlige politikere i FrP og Sp har brukt det siste året på å snakke om «klimahysteri», har vi nå fått et såkalt folkeopprør på Facebook», skriver han.
Enkelte vil finne det interessant at en MDG-politiker beskylder kolleger fra Sp og FrP for å være «uansvarlige». Det er verken Sp eller FrP som ønsker å rasere det meste av norsk offentlig økonomi, samferdsel og landets næringsliv, basert på luftige visjoner om et «grønt skifte» ingen vet hva innebærer.
Fra sin høye hest doserer han også om hva som kan ligge bak det at så mange støtter en slik gruppe:
«… det er nærliggende å tenke at det handler om mangel på kunnskap», sier MDG-politikeren.
Avslutningsvis deler han så noen drypp av det han selv antagelig anser som eksempler på nettopp sin egen suverene «kunnskap»:
«I 2018 gikk klimagassutslippene i Norge opp med 0,4 %. Det truer ikke bare livsgrunnlaget vårt, men norsk økonomi».
Norges «klimagassutslipp» (han mener trolig CO2-utslipp) økte altså med 0,4 prosent.
Fra før utgjorde den norske andelen av menneskelige CO2-utslipp 0,3 %, ifølge tall fra Wikipedia . Det er i de fleste sammenhenger omtrent det samme som null. Dette er så økt med fire promille, ifølge Johansen. Vi snakker altså om tilnærmet null økning av en mengde som fra før er tilnærmet lik null.
Det høres ikke direkte alarmerende ut.
Men i den kunnskapsrike MDG-politiker Carl Johansens forestillingsverden er dette faktisk ensbetydende med at «livsgrunnlaget vårt» og «vår økonomi» er truet. For de fleste andre fremstår trolig hans utsagn som useriøse overdrivelser.
Det beste som kan skje for gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» er antagelig at slike som denne MDG-politikeren kommer på banen med flere slike nedsettende, bedrevitende utspill.