Skatteparadis forbindes gjerne med karibiske øyer med ugjennomtrengelige skatteregler, der lyssky næringsdrivende fra alle land forsøker å gjemme sine inntekter. Den nye, norske studien viser at det nok ikke er så få mottakere av bistandsmidler som også søker seg til disse øyene. Illustrasjonsfoto: Twitter
Jørgen Juel Andersen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi for BI, har publisert en studie som viser at bistandspengene som Verdensbanken har delt ut i perioden 1990 til 2010, har endt opp i skatteparadis. Dagens Næringsliv siterer The Economist på at Verdensbanken skal ha forsøkt å hindre at studien ble kjent.
Dagens Næringsliv har intervjuet Andersen, som har ventet over et år på at studien skulle bli godkjent.
– Etter at The Economist publiserte artikkelen torsdag i forrige uke, har det gått veldig fort, sier Andersen.
The Economists ikke-navngitte kilder mener at Verdensbanken har forsøkt å hindre at resultatet for forskningen til Andersen skulle bli publisert, og at disse instruksene skal ha kommet fra toppen.
På toppen av det hele spekulerer nyhetsmagasinet i at forskningsrapporten til Andersen har sammenheng med at Verdensbankens sjeføkonom Pinelopi Goldberg går av i mars, etter kun 15 måneder i jobben.
Ifølge Dagens Næringsliv sendte Verdensbanken tirsdag kveld ut en pressemelding der de spesifikt kommenterer forskernes notat.
«Utkastet til notatet «Elite Capture of Foreign Aid» gikk gjennom flere vurderinger, og det ble forbedret som et resultat av det. Det reviderte notatet, nå publisert som et notat fra Verdensbanken, adresserer flere spørsmål som ble stilt under revideringen». (DNs oversettelse)
Andersen og hans medforskere, Niels Johannesen ved Universitetet i København og Bob Rijkers ved Verdensbanken, har brukt tre år på å forske på om bistand fra Verdensbanken medfører økte pengestrømmer til skatteparadis.
– Det startet som en ordinær prosess, men så opplevde vi at det drøyde lenge, sier Andersen, som ellers ikke ønsker å kommentere prosessen i Verdensbanken.
Han forteller at det ikke var dem som lekket forskningen til The Economist, og at de ikke vet hva som har skjedd internt i Verdensbanken.
– Beskrivelsen til The Economist rimer godt med vår opplevelse av at det har drøyd lenge, sier Andersen.
Forskeren forklarer at en godkjennelse av et notat vanligvis ikke tar så lang tid.
– Hvordan har den siste uken vært?
– Det har vært litt rart. Da artikkelen fra The Economist kom, skjønte vi at det kom til å bli litt oppstyr, sier Andersen, og legger til:
– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Selve forskningen er alvorlig, vi har vært klar over at den kom til å skape oppmerksomhet, men det The Economist skriver, legger på et politisk alvor jeg ikke hadde forventet. Jeg kjenner litt på det.
Internasjonal oppsikt
Resultatene fra forskningen til Andersen og kollegene er oppsiktsvekkende nok til at det lekkede utkastet er blitt sitert på en rekke internasjonale økonominettsteder, inkludert Financial Times.
Listen over korrupte ledere i land som også har mottatt bistandsmidler, eller u-hjelp, som det gjerne heter her til lands, er lang. Studien som omtales i Dagens Næringsliv i dag, har en viktig begrensning i så måte.
– Vanlige mennesker har ikke en gang bankkonto i disse landene. Det er i stor grad de rikeste og mektigste som har mulighet til å sende penger ut av landet og inn i skatteparadiser, sier Andersen.
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
