Foto: Twitter

Da Julian Assange ble båret ut av Ecuadors ambassade så han ut som en gammel mann. Nå advarer hundre leger i et opprop mot at han kan komme til å dø i britisk fengsel.

Assange har hele tiden hatt støtte på venstresiden, men så enkelt er det ikke lenger. Hvis man spisser ørene kan man høre at Assange ikke har støtte fra de samme som før.

Eva Joly møtte Aftenpostens nye sjefredaktør Trine Ejlertsen i Dagsnytt 18 for en stund siden. Joly går helhjertet inn for Assange og har fått med seg at maktkonstellasjonene har endret seg: Også de liberale er mot Assange. Ejlertsen derimot ville ikke gi ubetinget støtte til Assange og viste til metodene han har brukt. Dermed avtegnet det seg en interessant motsetning, men NRK ønsker selvsagt ikke påpeke hva den består i.

Assange var med å kle av Hillary. Og for Ejlertsen vil dette si samarbeid med russerne.

Men det er det ikke lagt frem noen bevis for. Sean Hannity dro hele veien til London for å intervjue Assange om dette under valgkampen i 2016. Assange sa han ikke hadde fått epostene til Podesta fra russerne. Nå er ikke slike forsikringer nødvendigvis pålitelige.

Men saken er: Assange hjalp Trump. Hvorfor gjorde han det? Fordi Assange gjennom sitt innsyn ble tvunget til å innse at de såkalt liberale i det Demokratiske partiet er pill råtne.

Aftenposte og resten av norske medier har valgt motsatt: De støtter Hillary/Biden/Obama selv om det påfører dem store problemer.

De abonnerer på Demokratenes narritiv og ifølge det var Assange en budbringer/mellommann mellom Putin og Trump.

Vi vet nok til å slå fast at dette ikke stemmer.

Derimot vet vi nå at det var Hillary og et enormt nettverk innen Obama-administrasjonen som konstruerte Russland-teorien.

Allerede i januar 2017 visste FBI at det ikke var noe i Russland-sporet. Likevel kjørte de videre med etterforskningen helt til mai, da Rod Rosenstein klarte å få ansatt Bob Mueller som spesialetterforsker. Han ansatte et team som skulle gå etter Trump og hans medarbeidere med alle metoder. Mueller visste at det ikke fantes noe bevis. Men de kunne dra ut tiden og gi en teori kunstig liv. Siste akt var Ukraina og riksrettssaken.

Assange en varm potet

Da Assange ble tatt kom utleveringsbegjæringen fra USA og der ventet livsvarig. Men nå er det ikke sikkert Trump-administrasjonen ønsker å se ham dømt. Assange er farlig, først og fremst for Hillary.

Kanskje han kan kaste lys over drapet på Seth Rich. Rich arbeidet i Demokratenes hovedkvarter og ble drept utenfor sitt hjem på den tiden epostene ble kjent. Det går rykter om at han var kilden. Sikkert er at Judicial Watch nettopp fikk frigitt eposter mellom Lisa Page og Peter Strzok hvor det heter at etterforskningen av Rich skal stilles i bero. Hvorfor?

Siste ord er ikke sagt i denne saken.

Assange hadde trolig sett så mye av Clintons korrupsjon at han ville gjøre hva han kunne for at hun ikke skulle bli president. Bl.a. hadde leder for Demokratene manipulert slik at Bernie Sanders ble snytt for flere mandater. Debbie Wassermann Schulz måtte gå av før konventet.

Nå er historien ved å gjenta seg. En mangemilliardær seiler opp som den liberale klassens redningsmann. Den kan leve med ekstrem identitetspolitikk, men den kan ikke leve med en kommunist som vil ta deres penger.

Derfor backer establishment-Demokratene Michael Bloomberg og Hillary nevnes som hans visepresident.

Dette er duoen fra helvete både for Trump og Bernie Sanders velgere.

Over hundre medisinske fagpersoner anklager Storbritannia for å nekte WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange skikkelig helsehjelp.

Legene oppfordrer britiske myndigheter om å stoppe den «psykologiske torturen og medisinske forsømmelsen av Julian Assange … før det er for seint».

– Dersom Assange skulle dø i et britisk fengsel, noe FNs spesialrapportør for tortur har advart mot, vil han ha blitt torturert til døde, skriver gruppen Leger for Assange i et brev til det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Gruppen peker på at mye av torturen har skjedd i fengselets sykestue og at legene ikke kan finne seg i at dette skjer.

USA krever den 48 år gamle australske statsborgeren utlevert for brudd på spionasjeloven gjennom publisering av store mengder graderte amerikanske diplomatiske og militære dokumenter.

Assange ble i 2010 ettersøkt av Sverige, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner. Etter at britisk høyesterett fastslo at han kunne utleveres til Sverige, søkte han tilflukt i Ecuadors ambassade i London.

I april i fjor ble han kastet ut av ambassaden, pågrepet av britisk politi og dømt til 50 ukers fengsel for brudd på kausjonsvilkårene. Samtidig ble det tatt ut spionasjetiltale mot ham i USA.

I november pekte FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, på at den britiske regjeringen hadde vist forakt for Assanges rettigheter og integritet ved å ignorere rådene fra helsepersonell som har besøkt Assange i fengselet i London.

Melzer mener Assange, som levde i Ecuadors ambassade i sju år, viste «alle symptom som er typisk for vedvarende psykisk tortur». (NTB)

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.