– Etniske svensker vil starte borgervern, gå løs på gjerningsmennene og brekke armen på dem og familiemedlemmene deres, advarte Mustafa Panshiri i søndagens Agenda på SVT. Skjermdump, SVT.
Den tidligere politimannen Mustafa Panshiri advarer: Etniske svensker kommer til å opprette borgervern og gå til voldelige angrep på ranerne. Og svensk offentlighet kommer til å møte hevnangrepene med et skuldertrekk.
– Dette holder på å eskalere. Tar vi ikke tak i det nå, kommer vi snart til å se etniske svensker som starter borgervern, går løs på gjerningsmennene og knekker armen på dem og deres familiemedlemmer. Og den jevne svenske kommer ikke til å reagere på det, sa Panshiri i SVT Agenda søndag kveld.
Programleder Anders Holmberg brøt inn:
– Det er et veldig dramatisk bilde. Det skjedde jo ikke på slutten av 1990-tallet (forrige ransbølge, red.anm.) ?
– Nei, men det vi ser nå, det… Når det rammer ens egne barn, da fungerer ikke de vanlige spillereglene.
Barneran er doblet i Sverige på bare fire år. Det dreier seg om mindreårige som raner andre barn og unge. Svenske alternative medier, og Document, har rapportert om flere tilfeller av at ranere fornedrer sine ofre – såkalt dominanskriminalitet – i forbindelse med ranene.
I senere tid har også svenske hovedstrømsmedier omtalt tilfeller av at ranere fornedrer sine ofre etter at de har ranet dem. I svensk MSM kalles det förnedringsrån.
- Ranere skar øret av tenåring. Politiet: – Et usedvanlig stygt overfallsran
- Innvandrergutter urinerer i munnen på svensk gutt og filmer ydmykelsen
Svensk politi la nylig frem en rapport som kartla voldskriminalitet blant barn under 15 år. Carin Götblad, regionpolischef i område Mitt, hadde bestilt rapporten. Hun var sjokkert:
– Jag blev häpen över grovheten, det är våld mot huvudet, sparkar, hot om att döda. Det säger inget om de psykiska skador barnen drabbas av.
– Store mørketall
I Agenda-debatten medvirket også kriminologen Felipe Estrada Dörner og Jacob Fraiman, en tidligere kriminell.
– Egentlig er det verre enn den statistikken vi ser. Mesteparten av lovbruddene blir ikke anmeldt fordi ungdommene ikke har tillit til rettsvesenet, sa Estrada Dörner.
Panshiri var enig:
– Det finnes store mørketall. Dette fornedringsaspektet vil man nødig forbindes med under en rettssak, så det er mange som ikke anmelder.
– Som et slag i magen
Beskrivelsene av fornedring og dominans «treffer som et slag i magen», sier Mustafa Panshiri:
– At man urinerer på ofre etter at man har tatt verdisakene deres, heller cola på dem og filmer det, det kjennes virkelig… Dette er barn og undommer som kommer til være traumatiserte i lang tid fremover.
– Hva handler dette om?
– Det er vanskelig å komme utenom at det finnes et tydelig etnisk aspekt her. Disse guttene leter aktivt etter svensker å gå løs på.
– Disse guttene… du mener at dette handler om …folk med innvandrerbakgrunn som er ranerne da, eller?
– Ja, og det er ikke noe jeg påstår. Carin Götblad, politisjefen, har bekreftet det.
«Vi er ute etter svensker»
Panshiri viser til en undersøkelse fra universitetet i Lund i 2005, hvor man intervjuet elleve innvandrergutter som hadde ranet andre barn.
– Disse guttene sa veldig tydelig at «vi er ute etter svensker», «å se svensker ligge på bakken og kysse føttene våre gir oss makt», og «svenskene er veldig pysete, de gjør ingen motstand når vi tar verdisakene deres».
Rasisme er ikke nødvendigvis hovedårsaken, disse guttene leter etter personer som de vet ikke har voldskapital som kan brukes til hevn, sa den tidligere politimannen:
– Altså, de tilhører ikke noen klanstrukturer, store familier, fettere som kan gi igjen. Oftest er det svensker, så det (rasisme, red. anm.) kan absolutt være en forklaring. Men man vet også at staten heller ikke har kapasitet til å hjelpe ofrene for kriminaliteten, eller klarer å ta gjerningsmennene.
Utvisning skremmer mest
Mustafa Panshiri, som kom til Sverige fra Afghanistan som elleveåring, har i fire år reist rundt på skoler og snakket med unge om integrering.
– Når jeg spør unge med innvandrerbakgrunn hvilken reaksjon fra rettsvesenet de frykter mest, da snakker alle om utvisning. Utvisning skremmer mest, av to årsaker: man mister sin rett til å bli i Sverige, men også at man må reise tilbake til hjemlandet og skjemmes for sin slekt og sin klan for hvorfor man har blitt utvist.